(KarriereStart.no):

Fra starten av 2000-tallet og frem til i dag har norske arbeidsplasser blitt mindre i areal, samtidig som de har blitt mer åpne og sosiale. Åpne kontorlandskaper med konsepter som «clean desk», «free seating», «dynamikkfaktor i åpne landskap» har blitt den moderne og fremtidsrettede norske arbeidsplassen. 


Dette skal visstnok hindre hierarkier i arbeidsmiljøet, samtidig som det skal fremme kreativitet, kunnskapsdeling, samhandling og kommunikasjon. Men kanskje viktigst av alt, skal det kutte kostnader ved å redusere de dyre kvadratmeterne. 


Den norske arbeidsplassen har krympet med 50 prosent siden 1990-tallet, ifølge interiørarkitekt Elisabeth Paus, som i dag leder interiørarkitektkontoret IARK. Hun har vært engasjert i en rekke av de største norske bedriftenes flytteprosesser de siste årene, og hevder at det er arealeffektiviteten oppdragsgivere er spesielt opptatt av.


– Færre kvadratmeter per hode er selvsagt en ren, økonomisk besparelse, men det er skummelt å si at målet med clean desk og free seating er å spare. Den viktigste besparelsen skjer når jobben blir gjort bedre og mer effektivt ved å velge disse løsningene, sier Paus til D2.



Pulter som står tomme er dårlig arealeffektivitet, og bidrar heller ikke til et inspirerende arbeidsmiljø, mener hun. Åpne, fleksible løsninger kan derimot føre til mer samhandling og bedre læring: Å sitte sammen med kollegaer gjør det naturligvis enklere å samarbeide. 

LES OGSÅ: Hvordan holde presentasjon: slik tar du kontroll over angsten for å holde presentasjoner

Noen klare ulemper

Da If Skadeforsikring flyttet inn i nye, moderne lokaler på Lysaker i 2002 ble alle de rundt 720 ansatte plassert sammen i et åpent kontorlandskap. Bedriftens hovedverneombud Mathias B. Dannevig så seg etter hvert nødt til å konsultere Arbeidstilsynet på grunn av støy og plassmangel. Han uttaler til D2 at de ansatte ble «tussete i hodet», før If tok tak i problemet og brukte millioner på ombygginger og ominnredninger.


– En forutsetning for at et åpent kontorlandskap skal fungere er ellers å innse at folk har forskjellige oppgaver med forskjellig behov. En jurist eller revisor kan ikke sitte blant kundekonsulenter som snakker i telefonen hele dagen. 



Han mener likevel et åpent, fleksibelt kontorlandskap kan fungere godt, men at det krever en god tilgang på stillerom og møterom, noe som kan igjen kan bli like plasskrevende som andre løsninger. 


Psykolog og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo har i flere år har fått telefoner fra verneombud på stadige mindre, og mer åpne, arbeidsplasser. Når ansatte sitter med hørselvern burde alle skjønne at det ikke er spesielt heldig, mener han. 


– Jeg har hørt ansatte si at «hvis jeg trenger å konsentrere meg, tar jeg bare en dag hjemme». Hvordan skal disse løsningene bidra til mer samhandling når de ansatte må dra hjem for å konsentrere seg? 

LES OGSÅ: God arbeidsmoral: Syv definerende faktorer

Størst trivsel på eget kontor

I doktorgradsavhandlingen «The Office – An Exploratory Study» (2010), hevder arkitekt og forsker Christina Bodin Danielsson at ansatte som har eget kontor generelt er mye mer fornøyde med kontormiljøet enn ansatte i alle andre kontortyper. Hun ble overrasket over at det åpne, fleksible kontoret kom på annenplass i studien hennes, og var den kontorformen med lavest sykefravær generelt. 

– En av årsakene til at fleksikontoret scorer bra på helse kan være at de ansatte har bedre mulighet til å jobbe hjemme når de ikke føler seg helt vel; smitte er et problem i åpne landskap, sier Bodin Danielsson til D2. 


Forutsetningen for at fleksikontoret skal fungere, er at de ansatte har gode muligheter til å trekke seg tilbake på møterom og stillerom. Hun mener ett stillerom per fem til åtte ansatte bør være tilfredsstillende, avhengig av arbeidsoppgavene, noe som igjen fører til at det ikke er en billig kontorform for bedriftene.

LES OGSÅ: Slik holder du deg digitalt oppdatert på jobben

Kan gi store produksjonstap

Lydnivået i åpne kontorlandskap kan koste svenske bedrifter minst to milliarder kroner i året, hevder miljøpsykolog Helena Jahncke ved Høgskolen i Gävle. I doktorgradsavhandlingen «Cognitive Performance and Restoration in Open-Plan Office Noise» (2012) har hun undersøkt hvordan støy påvirker de ansatte. Dersom man overhører hva kollegaer sier i bakgrunnen, forverres jobbprestasjonen med mellom to og ti prosent, er en av hennes konklusjoner. 



Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland mener det kan argumenteres grundig for at det er en kjemperisiko for produksjonstap i valg av kontorløsninger. Han hevder at kostnadene som norske bedrifter sparer på mindre kontorer kan være småpenger i forhold til produksjonstapet som følge av dårlige løsninger. 


– Husleie utgjør fem prosent av en bedrifts totalkostnader. Lønn utgjør 80. Dersom ansatte er bare én til to prosent mer effektive, kan man bruke 25 prosent mer på husleie for effektiviseringsgevinsten, sier han til D2.

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger