(KarriereStart.no):

Fra 1. til 2. kvartal 2017 sank det legemeldte fraværet med 0,4 prosent, mens det egenmeldte gikk ned med 1,6 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Samlet sett var nedgangen på 0,6 prosent. Det legemeldte sykefraværet er på 5,4 prosent, mens det egenmeldte er på 0,9 prosent.

 

– Selv om sykefraværet har gått ned siden forrige kvartal, er endringen såpass liten at sykefraværet må sies å være stabilt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.


Sammenlignet med 2. kvartal 2001 har det totale sykefraværet gått ned med 11,4 prosent. Målet i IA-avtalen er en reduksjon på 20 prosent. Det legemeldte sykefraværet er 5,2 prosent i 2. kvartal 2017. Dette er en økning på 2,5 prosent. Sykefraværet er 6,8 prosent for kvinner og 3,8 prosent for menn.

 

Økningen i det legemeldte fraværet skyldes at påsken falt i forskjellige kvartaler de to siste årene. Ettersom sykefraværet blir målt i tapte dagsverk og feriedager ikke telles som arbeidsdager, blir sykefraværsprosenten høyere i et kvartal med påske enn et kvartal uten.

 

Varigheten øker mest i Rogaland

Den gjennomsnittlige lengden på et sykefraværstilfelle er 38 dager. Dette er en økning på en halv dag sammenlignet med samme periode året før. Varigheten økte mest i Rogaland. Der gikk varigheten opp med nesten tre og en halv dag i gjennomsnitt. Varigheten økte noe mer for kvinner enn for menn.

 

– At varigheten på sykefravær i Rogaland har økt de to siste årene, henger trolig sammen med økt ledighet i fylket. Vi vet fra tidligere at når ledigheten øker, øker også lengden på sykefraværet, sier Vågeng.

 

Det er stor variasjon mellom fylkene i gjennomsnittlig varighet. Oslo har den korteste varigheten med 29 dager og i den andre enden er Aust-Agder med en gjennomsnittlig varighet på 52 dager. For muskel- og skjelettlidelser varierer den gjennomsnittlige varighetslengden fra 36 dager i Oslo til 60 dager i Aust-Agder, mens det for psykiske lidelser varierer fra 51 dager i Troms til 82 dager i Aust-Agder.

 

– Geografiske forskjeller i varigheten kan ha sammenheng med strukturelle forhold som demografi, næringsliv og lokalt arbeidsmarked, sier Vågeng. – Når det gjelder variasjonene i varighet for samme diagnose, ser det ut til at legers sykmeldingspraksis varierer mellom fylker, men vi vet ikke nok til å slå fast hva som er årsakene.

 

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser gir lange fravær

Muskel- og skjelettlidelser sto for 38,6 prosent av alt legemeldt sykefravær i 2. kvartal. Det er den største enkeltårsaken til sykefravær for både menn og kvinner og utgjorde 2,4 millioner tapte dagsverk. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser utgjør nær 60 prosent (59,6) av det legemeldte sykefraværet.

 

Menn er oftere sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettlidelser enn kvinner (44,9 prosent mot 34,4 prosent), mens kvinner er oftere sykmeldt på grunn av psykiske lidelser (22,9 prosent) enn menn (18,2 prosent).

 

Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er ofte langvarig. I gjennomsnitt er personer sykmeldt for muskel- og skjelettlidelser borte fra arbeid i 46 dager, og de med psykiske lidelser i 60 dager. Det er ingen store forskjeller mellom menn og kvinner i varighet på sykefraværet.

 

Sykefraværet gikk opp mest opp i Finnmark (+ 6,2 prosent), deretter fulgte Hedmark (+ 5,7 prosent) og Nord-Trøndelag (+ 5,3 prosent). Det eneste fylket som hadde en nedgang, var Møre og Romsdal (- 0,4 prosent).