(KarriereStart.no):

Regjeringen viderefører den forsterkede innsatsen overfor langtidsledige med 37,2 millioner kroner.


I revidert budsjett i 2017 satte regjeringen inn tiltak for å motvirke langtidsledighet. Arbeids- og velferdsetaten får i budsjettet for neste år mer midler til å videreføre satsningen.


– Dette er en nødvendig satsing. Sjølv om arbeidsledigheten er på vei ned og flere kommer i jobb, trenger vi å holde trykket oppe for å få folk som har vært lenge ledige tilbake i jobb, soer arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

 

Jobbhjelp til de med psykiske problemer

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen knyttet til Individuell jobbstøtte (IPS) slik at flere personer med psykiske helseproblemer får hjelp til å komme i jobb.


– En viktig prioritering i dette budsjettet er å få flere i jobb. Individuell jobbstøtte er et tiltak som vi vet har positiv effekt. Nå styrker vi innsatsen slik at flere får hjelp på denne måten, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.


Arbeids- og velferdsetaten får økte muligheter til å utføre oppfølgingstjenester i egenregi. Det gjør det blant annet mulig å øke etatens innsats for personer med psykiske helseproblemer gjennom individuell jobbstøtte (IPS). Dette er en metodikk særlig utviklet for personer med psykiske lidelser der målet er å få personen så raskt som mulig ut i jobb på en ordinær arbeidsplass med tett oppfølging.


– Forslaget innebærer at det vil være økonomisk rom for etaten til å videreføre eksisterende IPS-tiltak og i tillegg etablere nye IPS-tiltak, sier statsråden.


I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt en fullmakt som gir anledning til å omdisponere inntil 100 millioner kroner for å muliggjøre en styrking av oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. For blant annet å styrke satsingen på IPS-tiltak, foreslår regjeringen å øke denne fullmakten med ytterligere 100 millioner kroner, til totalt 200 millioner kroner i 2018.

 

Les også: Oljearbeidere frykter for jobben


Styrkingen av oppfølgingstjenestene i Arbeids- og velferdsetatens egen regi er i tråd med NAV-meldingen. Her ble det drøftet om etaten bør gis økt fleksibilitet til i større grad å kunne velge om tjenester til brukerne skal tilbys av NAV eller bli kjøpt fra andre aktører.

 

Flere uføretrygdede i jobb

Regjeringen vil at flere skal kunne delta i arbeidslivet, og øker derfor bevilgningene til varig tilrettelagt arbeid. Rundt 200 flere personer som trenger varig tilrettelagt arbeid vil kunne få det neste år.


Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid med 15 millioner kroner, tilsvarende om lag 125 plasser i 2018. I tillegg vil det bli foreslått å omdisponere 11 millioner kroner til forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi, noe som tilsvarer om lag 75 plasser. Totalt vil det bety om lag 200 flere kan få varig tilrettelagt arbeid neste år.


– Varig tilrettelagt arbeid er et viktig og populært tilbud til uføretrygdede som både vil og kan bidra i arbeidslivet. Med ytterligere 200 plasser går ventetiden ned og flere får brukt evnene sine, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.


Regjeringen vil også igangsette et treårig forsøk der noen kommuner får et utvidet ansvar for å gi tilrettelagt arbeid til personer som er i målgruppa for varig tilrettelagt arbeid.

 

Les også: Venter 8000 færre ledige i år

 

Forenkler regelverket for gründere på dagpenger

Ordningen med dagpenger under etablering av egen virksomhet blir enda enklere når gründere på dagpenger nå slipper stoppunkt i utviklingsfasen.


– I fjor utvidet regjeringen mulighet til å få dagpenger under etablering av egen virksomhet fra ni til tolv måneder. Nå gjør vi ordningen enda smidigare for alle parter ved å fjerne stoppunkt og unødvendig byråkrati, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

 

I dag kan de som etablerer egen virksomhet få dagpenger i inntil tolv måneder, fordelt på en utviklingsperiode på inntil åtte måneder og en oppstartsperiode på inntil fire måneder. Man må søke for hver ny fase.

 

Les også: Vil fremme unge entreprenører

 

Inndelingen er lite formålstjenlig fordi det i praksis vil være en glidende overgang mellom fasene. Regjeringen foreslår derfor å oppheve skillet mellom utviklings- og oppstartsfasen for personer som mottar dagpenger under etablering. Det tror regjeringen vil gi en mer smidig ordning for brukere og forvaltningen.

 

Flere unge skal komme i jobb

Den nye ungdomsinnsatsen skal fra 1. januar 2018 være landsdekkende og gi et tilbud til ungdom som trenger hjelp til å komme i jobb eller skole.


Regjeringen foreslår å styrke Arbeids- og velferdsetaten med 70 millioner kroner for å videreføre ungdomsinnsatsen i 2018. I alt er regjeringens nye ungdomsinnsats tildelt 100 millioner kroner i 2018.


– Unge som trenger hjelp skal ikke gå passive, men fanges opp så fort som mulig. De skal bli fulgt opp tettere, avklart tidligere og raskere komme ut i jobb eller skole, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.


Innsatsen er rettet mot personer under 30 år, som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Satsingen skal sikre at unge får tilbud om en individuelt tilpasset og forsterket arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

 

Les også: Slik får du mest ut av ditt oppdrag som vikar


Ungdomsinnsatsen startet først opp på Sør- og Vestlandet, og vil gjelde i resten av landet i løpet av 2017. Erfaringer fra de første fylkene viser gode resultater. Unge blir prioritert og raskt avklart til nødvendige tiltak og aktiviteter.

 

Skatte- og avgiftslettelser skal gi flere arbeidsplasser

– Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge, sier finansminister Siv Jensen (Frp).


Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 3 milliarder kroner, med bokført virkning på 0,7 milliarder kroner i budsjettåret. Regjeringens forslag innebærer at samlede netto skatte- og avgiftslettelser under denne regjeringen er om lag 26 milliarder kroner.

 

Se oversikt: Dette er de best betalte topplederne i Norge


Regjeringen gjennomfører sentrale deler av skattereformen som et bredt Stortingsflertall ble enige om i fjor. Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 prosent til 23 prosent både for selskap og personer, og verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten økes fra 10 prosent til 20 prosent. I tillegg foreslår regjeringen fritak for eiendomsskatt på produksjonsutstyr. 

 

Regjeringen mener videre at arbeidsmarkedet er i bedring. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet. Arbeidsledigheten (AKU-nivå) anslås å gå ned fra 4,3 prosent i år til 4,0 prosent i løpet av neste år.

 

Ifølge Aftenposten innebærer det 30.000 nye jobber neste år.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger