(KarriereStart.no):

1. juli 2015 åpnet regjeringen for at alle arbeidsgivere kan gjøre midlertidige ansettelser for en periode på inntil 12 måneder. Ønsket var blant annet å senke terskelen inn i arbeidslivet for utsatte grupper som unge, innvandrere og personer med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne.

 

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) undersøker utviklingen i det norske arbeidsmarkedet i året etter lovendringen. En hovedkonklusjon er at jobbsikkerheten ble lavere både for disse utsatte gruppene og for majoritetsbefolkningen.

 

Mer midlertidighet, ikke flere jobber

Andelen midlertidige jobber i det norske jobbmarkedet økte i løpet av året etter reformen. Det er imidlertid få tegn til at de nye reglene bidro til å skape flere jobber totalt sett.

 

– Særlig i de utsatte gruppene hadde en større andel personer midlertidige jobber, uten at sysselsettingen har økt. Så langt ser det dermed ikke ut til at reformen har fungert som en døråpner til arbeidsmarkedet for de som vanligvis blir stående utenfor, sier ISF-forsker Marte Strøm, som har ledet forskningsprosjektet.

 

Gjestebloggen: Å bli jobbsøker i 2018 skal ikke bli en periode i skammens rike

 

Strøm forteller at andelen midlertidige jobber vokste mest i bransjer som allerede har mye midlertidighet, samt i lavlønnsyrker. Andelen personer fra utsatte grupper som har en jobb har ikke økt i tiden etter reformen.

 

– Mye tyder derfor på at reformen så langt ikke har gitt økte jobbmuligheter, men heller har bidratt til mer usikkerhet i den nederste delen av arbeidsmarkedet, sier hun.

 

Endringer kan ta tid

Strøm understreker at rapporten kun måler endringer i arbeidsmarkedet i det første året etter at reformen trådte i kraft. Man kan forvente at bedriftene trenger tid på å justere sin praksis og at vi kan se flere konsekvenser på lengre sikt.

 

Reformen ble også innført i en periode hvor fallende oljepris gjorde at norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Dette gjør det krevende å skille effektene av reformen helt fra endringer som skyldes den økonomiske sitasjonen, ifølge rapporten. Veksten i andelen midlertidige ansatte etter 1. juli 2015 er heller ikke unik – andelen midlertidige har også økt i tidligere perioder.

 

Imidlertid er enkelte hovedtrekk klare selv når man justerer for konjunkturnedgangen og naturlige svingninger: I løpet av det første året etter reformen ble det ikke flere jobber i Norge, men det var en økende andel midlertidige jobber.

 

Les også: Fagbrev mer etterspurt enn mastergrad

 

Unio: – Uten effekt

Ragnhild Lied er leder av Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) og mener at endringen av arbeidsmiljøloven har virket stikk i strid med regjeringens målsetninger. 

 

– Endringen i arbeidsmiljøloven har ikke hatt den virkningen som regjeringen antok, slår Ragnhild Lied fast.

 

– Rapporten viser i sin tydelighet at de positive virkningene har uteblitt og at vår kritikk var berettiget. Vi håper politikerne er villige til å reversere lovendringen dersom det framover viser seg at loven gir uheldige utslag.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger