(KarriereStart.no):
Forestill deg at du hører om en dritbra fest. Men hverken du eller noen du kjenner er invitert til den. Dagen etter kommer det noen og forteller deg at festen gikk ut av kontroll, ting ble herpa, og nå må du være med på å betale for hang-over'n. Sånn omtrent forklares finanskrisen i sørgespillet «Kill them all!», på Nationaltheateret.
Regningen som skal betales, dekker bankenes dundrende hodepine. Og de som ikke var invitert til festen den gang, er tilsynelatende ikke invitert ombord i livbåten heller.
Ungdomsledigheten i Europa har for lengst bikka 23 prosent, og Spania og Hellas nærmer seg 60 prosent arbeidsledighet blant dem under 25 år. La meg si det igjen: 60 prosent.
- EU har brukt hundrevis av milliarder euro for å redde bankene, men kan ha mistet en generasjon unge på veien, sa presidenten i EU-parlamentet, Martin Schulz til Reuters tidligere denne måneden.
Et spill om livet
I «Kill them all!», er Europa et spillbrett ala «Jakten på den forsvunne diamant», og spillerne er brikker som må kaste terning om sin skjebne. Akkurat som i det velkjente barnespillet, rommer «Kill them all!» en brutal historie bak det enkle spillet.
Ettersom krisen skrider frem fra 2008 til nåtid, lander brikkene fra Sør-Europa på tap etter tap av jobb og muligheter, offentlige nedskjæringer, og utkastelse av leilighetene sine. Spillerne fra Nord får til gjengjeld kjøpe seg billig feriehus i Syden.
- Jeg ville få frem enkeltmennesket i systemet og systemet i enkeltmennesket. Disse menneskene står i et system, som kanskje for hver enkelt er usynlig, men som gjør at mange mennesker går til den samme handlingen samtidig, sier Tore Vagn Lid, som har skrevet og regissert det europeiske sørgespillet.
Handlingen er selvmord, og økningen har vært betraktelig i Europas mest kriserammede land. Samtidig blir selvmordene betegnet av styresmaktene som personlige tragedier, forårsaket av psykiske problemer.
- Sånn som disse europeiske selvmordene har blitt, så er det jo ikke lenger bare individuelle tragedier, men tilsammen, sett ovenfra, er de en del av et spill og en geografi, sier Vagn Lid.
Norge vil merke ringvirkningene
For oss nordmenn, som befinner oss i en heldigere geografisk posisjon, er det som om krisen aldri skjedde. Eller den skjedde i avisene og på dagsrevyen, men den har ikke skjedd med oss. Ennå.
- Det er helt grenseløst naivt å tro at ikke ringvirkningene av et så massivt kollaps vil slå innover norske svaberg veldig, veldig snart, sier Vagn Lid.
- Jeg tror at ungdomsledigheten i Norge vil bli påvirket, og vi vil blant annet se det i form av økende arbeidsinnvandring, fortsetter han.
- Det rammer et land etterhvert. Og at ikke det skal endre livsbetingelsene våre, på mange forskjellige måter, det anser jeg som veldig naivt, sier teaterregissøren, som har brukt lang tid på å sette seg inn i finanskrisens personlige og samfunnsmessige konsekvenser.
Vil ikke til mørke Norge
Foreløpig har ikke arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa vært voldsom, forteller Øivind Rustad ved Statistisk Sentralbyrå. Fra 2011 til 2012 økte nettoantallet av innvandrere fra for eksempel Spania med 50 prosent, som er en viss økning, men det absolutte tallet som kom var stadig kun 1200. Antallet innvandrere fra Hellas, Italia og Portugal var enda mindre, mens det til sammenligning kom rundt 12.000 polakker og gud vet hvor mange svensker (SSB vet, men la nå det ligge).
- Det kan godt hende vi kommer til å se en økning i innvandringen fra Sør-Europa, men enn så lenge ser vi bare en liten krusning. Det er egentlig litt merkelig at ikke det kommer flere, sier Rustad.
Efthymios Vasileioo (23) er økonomistudent på utveksling fra Hellas, og forteller at fordommer mot Norden gjør at mange grekere drar til andre land.
- Det er veldig mørkt her, og folk tror det er et deprimerende sted å bo. Man har hørt at mange begår selvmord på grunn av været, og foreldrene mine er virkelig redde for at jeg skal begynne med dop mens jeg bor her. Sånn er inntrykket blant grekere, ler økonomistudenten ved BI.
Seniorrådgiver Knut Thonstad, i Samfunnspolitisk avdeling i LO forteller at det er sannsynlig at arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa til Norge vil øke fremover, men at det stadig er usikkert hvor mange som vil komme.
- Nå er det fortsatt god fart i norsk økonomi, og sysselsettingen vokser betydelig. Når det gjelder norsk ungdom og konkurransen om jobber er utfordringen hittil mer i forhold til svensk ungdom, sier Thonstad.
Masterutdannes til pornobransjen
Tore Vagn Lid er opptatt av den psykologiske effekten av den brutale realitetssjekken som ungdommen i Sør-Europa utsettes for.
- Hva skjer med studenter som har blitt lært at selvrealisering er fremtiden, som står overfor et Europa som ikke kan tilby noe som helst?, spør han.
- Jeg kommer i hvert fall ikke til å se etter en jobb i Hellas når jeg er ferdig, det er helt nytteløst, sier økonomistudenten Vasileioo.
Han forteller at jobbene som finnes i Hellas nå kun er lavtlønnede, med 10-14 timers arbeidsdager, og null rettigheter til overtidsbetaling.
- Det første som ryker med så høy arbeidsledighet, er moralske verdier. Arbeidsgiverne vet de kan få andre i jobben hvis ikke du vil, så de presser inn dårligere vilkår, sier den 23-årige grekeren.
Arbeidsledigheten i Norge er totalt på 3,6 %
Selvmordsraten i Europa har steget med 24% siden krisens inntog. Stadig ligger dog land som Norge, Sverige, Danmark og Finnland milevis over Sør-Europa i selvmordsstatistikkene, viser tall fra WHO.
Hvor Vasileioo forteller om unge fra hjemlandet som lager smykker for å få psykologisk lettelse fra dødtiden som arbeidsledig, og om allestedsnærværet av arbeidsledighetsvitser, forteller regissør Tore Vagn Lid om mindre morsomme konsekvenser av ungdomsledigheten.
- Det er veldig interessant å studere pornobransjen. Den er så direkte i sin bruk av menneskelige ressurser. Den tar ingen hensyn. Og man kan se hvordan pornobransjen stiger og har opptur i syd samtidig som ungdomsledigheten øker, forteller Vagn Lid.
- Nesten 60 prosent av en ung generasjon står uten arbeid i Spania nå, 57,3 var det siste tallet jeg så. Og veldig mange vil jo hevde at de heller ikke kommer til å komme i arbeid. Det å frata en hel generasjon sin fremtid, hva gjør det med aggresjonsnivået? Hva gjør det med den politiske mobiliseringen? Hva gjør det med type politisk vold? Jeg tror vi vil se en radikaliseringen av politikken i Europa. Men jeg kan jo ta feil, sier Vagn Lid.
