Jeg aner ikke hvor mange av mine venner jeg har snakket med som sliter å få seg jobb, men jeg vet at det er flere titalls. Historien er den samme hos de fleste. De mangler erfaringen og/eller blir demotiverte av at de de kjenner som har fått jobb kun har fått det fordi de har vært så heldige å kjenne noen som kan sette de i kontakt med en arbeidsgiver.

 

Jeg faller i den kategorien med personer som ikke er så heldig. I snart 6 måneder har jeg aktivt søkt jobb hver eneste dag, vært på 5 intervjuer og får alltid den samme tilbakemeldingen: “Du mangler erfaring” eller “Vi har gått videre med noen som har erfaring”. De fleste arbeidsgivere er smarte nok til å skrive at arbediserfaring med det ene og det andre ikke er nødvendig for å bli vurdert, men etter 6 måneder vet jeg at det er høyst nødvendig hvis man vil ha en jobb. For ordensskyld kan jeg nevne det jeg primært har søkt på. Jeg har søkt både heltid og deltid som selger, lagermedarbeider og supportarbeider ettersom det er disse yrkene man som oftest ikke trenger en bachelorgrad eller lignende i.

 

Man skulle jo kanskje tro at en som har mulighet til å jobbe dag og natt, helger og ferier, liker stress og måte mennesker ville være ettertraktet, men slik virker det altså ikke. Jeg mener bedrifter selv må tørre å gamble litt når de skal ansette en uten erfaring, vi har jo tross alt alle vært der en gang. Bedriftene har også et ansvar ovenfor samfunnet om at ingen skal stå utenfor i jobblivet og når de kun eller aller helst går for de med erfaring er det akkurat det som skjer. Andre personer som meg som hadde lyst på en pause etter videregående eller ikke kom inn i militæret blir sittende utenfor arbeidslivet over altfor lang tid. Jeg har vært så heldig å funnet en tidfordriver i trening, men mange er ikke like heldige. 6 måneder har jeg jobbet timevis dag inn og dag ut med å skrive unike søknader, ta utallige slags jobbtester som skal bestemme om jeg kan betjene en kunde i kasse eller ikke. Slike jobbtester fungerer sikkert for noen, men vi vet alle at det ikke er på papiret det gjelder ute i arbeidslivet. Da er det trening, innsats, utfordring og praktiske oppgaver som gjelder.

 

Alt jeg ber om er at det skinnes litt lys på dette, for det tar nemlig på å ikke føle seg ønsket når man søker oppmot hundre stillinger. Det å ikke ha en jobb i Norge er nærmest tabu belagt, men når det er så mange som sliter med å få seg jobb av de unge uten en bachelor grad eller lignende er det viktig at det kommer frem i lyset. Om 3 år står jeg forhåpentlivis med en bachelorgrad i IT, digital økonomi og ledelse som burde kunne sikre meg en jobb, men vi får se om det holder for selv det å ha en bachelor har blitt vanlig og mastergrad har blitt det nye ekslusive eller spesielle.

 

Til slutt vil jeg henvende meg til arbeidsgivere: Neste gang dere får en søker med lite eller ingen erfaring. Ikke tenk på hva personen har gjort, men hva personen kan tilføre deg og din bedrift, og husk at en person med lite eller ingen erfaring kan være mer villig til å strekke seg mye lenger innen jobben det gjelder.