Det kan være mange forhold som gjør at du ønsker å bytte jobb. Kanskje er du lei og vil bort fra arbeidsplassen din. Kanskje trenger du en ny leder, nye oppgaver, en ny kultur eller nye kolleger. Noen er helt eller delvis arbeidsledige, andre er på utkikk etter sin første jobb. Uansett årsak har vi alle et felles ønske om å få nye utfordringer og en bedre arbeidshverdag – og jo før, desto bedre.
Og så kommer den, da. Utlysningen av Drømmejobben, eller henvendelsen fra hodejegeren. Du sender en søknad, og sørger for å holde deg ekstra nært telefonen din, sånn i tilfelle du blir oppringt og bedt om å komme på intervju. Du begynner kanskje å se for deg hvordan du kunne passet inn i selskapet. Er innom nettsidene deres daglig. Ser hvem andre som jobber der. Bygger opp forventningene. Og så kommer det. Avslaget. Kanskje uten at du har vært på intervju, kanskje etter et innledende intervju. Kanskje har du vært med i hele prosessen; et innledende intervju, personlighetstester, flere intervjuer. Kanskje har du brukt flere dager på å forberede en oppgave som du har lagt frem for arbeidsgiveren, eller for hodejegeren.
– Beklager. Du fikk ikke jobben.
Mer skal det ikke til for å knuse drømmene om en ny arbeidshverdag. Ofte går det på selvtilliten løs også.
LES OGSÅ: Gjesteblogg: La oss glemme de utenfor arbeidslivet
Men har du tenkt på hvorfor du ikke fikk jobben?
Jeg har vært med i utallige rekrutteringsprosesser i Trøndelag og har gitt avslag til både overkvalifiserte og underkvalifiserte, og til og med til noen vi mente var best egnet for jobben.

Kronikkforfatter Lars Jakob Arnøy er partner/seniorrådgiver og daglig leder i hodejegerselskapet Headvisor i Trondheim.
Foto: Privat
De verste telefonsamtalene jeg tar, er de hvor vi må gi søkerne beskjed om at vi har valgt å ansette noen andre. Jeg har selv opplevd å være med gjennom en hel ansettelsesprosess med hele fire intervju før arbeidsgiveren valgte å ansette den tryggeste og best kvalifiserte kandidaten. Jeg vet selv hvordan det er å få stadig høyere forhåpninger til at akkurat jeg skal gå av med seieren. Derfor håper jeg du tror meg når jeg sier at det å bli kalt inn på intervju, er en seier i seg selv.
Selv om du ikke fikk jobben du søkte på, bør du se på prosessen som trening – og med trening blir man bedre. Kanskje det ikke var «riktig» rolle denne gangen. Å få en jobb du ikke trives i er verre enn å få et avslag. Vær fornøyd med at du har fått vist deg frem, at du har fått vist kvalitetene dine. Var du med i finalerunden, sto trolig valget mellom deg og en eller to til. Det er du i din fulle rett til å slå deg på brystet for.
LES OGSÅ: Plager du folk med vedheng?
Så hvorfor fikk du ikke jobben?
Det enkleste svaret på dette er selvfølgelig fordi du ikke var riktig person for jobben. Kanskje var du det på papiret. Kanskje kunne du krysse av for alle kravene som ble stilt i stillingsannonsen. Men kanskje endret arbeidsgiveren syn på hva de ønsket hos en nyansatt underveis i ansettelsesprosessen. Ting kan ha skjedd underveis i prosessen som gjør at de tenker litt annerledes i prosessen. Kanskje fikk intervjuene dem til å tenke nytt omkring personlige egenskaper, kompetanse, alder, kjønn og kulturell bakgrunn hos den nyansatte.
Kanskje var du overkvalifisert for stillingen - eller kanskje var du det motsatte. Ville jobben gjort at du tok et steg opp i karrieren din, eller det motsatte? Kanskje så arbeidsgiveren at du snart ville begynt å kjede deg og gå videre i karrieren. Rekrutteringsprosesser kan være både tid– og ressurskrevende, og det er ikke mange selskaper som vil gjennom dem oftere enn de må. Der du ser en mulighet for å få erfaring med salg, ser de bare en som vil ha det som et skritt i karrieren sin før de går videre. Og da er det kanskje ikke verdt å ansette deg.
Ikke søk på alle stillinger bare for å søke. Hvilket signal gir det omverden om din egen dømmekraft? Jeg anbefaler deg å bruke tid og krefter på å søke på stillinger hvor du kan vise til relevant kompetanse, egenskaper og motivasjon. Det er et håpløst prosjekt å søke på jobber du egentlig vet at ikke er innenfor din rekkevidde. Og når du ikke matcher utlysningsteksten, blir ikke søknaden din god nok heller. Pass deg for å sende en standard søknad du etter beste evne har tilpasset ved å bytte ut noen setninger. Det holder ikke. Det er stor forskjell på en søknad som er kortfattet, lettlest og konkret hvor du får frem hvorfor du søker på akkurat denne jobben og en søknad hvor du bare har endret navn på den potensielle arbeidsgiveren din.
Kanskje kom du på intervju, og så stemte ikke kjemien mellom deg og den potensielle arbeidsgiveren din. Det første møtet er alltid spennende for begge parter, og også for oss hodejegere som tredjepart. Ikke bare skal du gjøre et godt førsteinntrykk, du skal også få god kjemi med de som intervjuer deg. Det er lov til å være nervøs. Svette litt i hendene, dra et par halvdårlige spøker, hilse fra naboen din som du vet kjenner han som skal intervjue deg. Men når det kommer til å svare på faglige spørsmål – der skal du være stødig. Der skal du virkelig vise deg frem. Der skal du overbevise dem om at det er deg de bør velge å ansette. Så får det heller være hvis de velger en annen enn deg. Du kan i alle fall gå rakrygget ut av intervjuet og vite at du har gjort ditt beste.
Når det er sagt, er det mye du kan gjøre på forhånd for å unngå å bli så nervøs. Bruk tid på å forberede deg. Tenk gjennom hva du kan bli spurt om og hva du bør svare. Gjør deg kjent med selskapets hjemmeside og med bransjen. Vær detektiv på forhånd. Vit hvem du møter og tør å fortelle det du vet. Vær interessert og still gode spørsmål.
Uansett om du kom til intervju eller ikke - prøv å lær noe av det du har vært med på. Be om en ærlig tilbakemelding på hvorfor du ikke fikk jobben. Det fortjener du.
LES OGSÅ: Derfor skal du ansette eldre
Vi vil gjerne vite om deg!
Det er viktig å synliggjøre at du har ambisjoner om en ny stilling, og særlig hvis du sikter deg inn på en lederstilling. Ta initiativet selv, vis at du har lyst, tør å synes, tør å ta sjansen når den byr seg – selv om det kan være litt skummelt. Vil du nok, er sjansen større for å lykkes.
Send oss gjerne en mail eller bruk LinkedIn. Det kan være første skritt på vegen mot en ny jobb.
Lars Jakob Arnøy - Hodejeger, partner og leder i Headvisor Midt/Nord