12. september skylte stresset inn over meg. I likhet med over 100.000 andre var jeg blitt arbeidsledig. Når arbeidsmarkedet er så presset som det er, særlig i hovedstaden, er det ikke lenger slik høyresiden vil ha det til, med gjentagende formaninger om å «ta seg litt sammen» eller «du har ikke prøvd hardt nok».

 

Kiwi mottok i 2016 nesten 50 søkere pr. ledige stilling på landsbasis. Det forteller om et arbeidsmarked der unge er på let etter jobb, hvor det ikke er nok jobber til alle.

 

Særlig ikke når det i enkelte bransjer som dagligvarebransjen legges opp til et skjemavelde, som dynger arbeidssøkere ned med personlighetstester som hadde fått Sigmund Freud til å rynke på nesen, istedenfor å la folk få en sjanse til å vise hva de er gode for.

 

Ser ikke relevansen

«Vil du bli livvakt?», «hadde du en god oppvekst?» og «hadde verden blitt et bedre sted om du fikk mer makt?».

 

Dette er noen av spørsmålene jeg nylig ble stilt i et skjema da jeg søkte jobb i en av Norgesgruppens butikker.

 

Nei, jeg vil ikke bli livvakt eller jobbe i PST. Det er vel derfor jeg søker butikkjobb. Og ja, jeg har hatt en god oppvekst, takk som spør, Meny. Hvor absurd og byråkratisk har ikke arbeidslivet blitt når man ikke engang kan søke seg til en kassejobb uten å måtte gå gjennom en psykologisk analyse?


 

Les også: Dette har ikke arbeidsgiver lov til å spørre om

 

Jeg har forståelse for at butikksjefene skvetter til når personer svarer «helt enig» på påstanden «etter hvert kommer folk til å forstå min betydning». Det er vel en effektiv måte å luke ut noen av de aller gærneste på.

 

Men trenger jeg virkelig å legge ut om min egen oppvekst, om jeg er for eller mot å gi mer penger til eldreomsorg og om jeg kunne blitt livvakt eller ikke?

 

Erfaring teller ikke

Jeg ser virkelig ikke betydningen av mine svar på disse spørsmålene eller hvilken innvirkning det skulle hatt på hvordan jeg ekspederte en kunde som handlet brød eller hjalp en kollega med å stable egg. Dette er bare symptomer på hvordan arbeidslivet er blitt, også i Norge. Vi skal alle ha mastergrad, prestere på topp i privatlivet som i det offentlige, og ingen skal avvike fra gjennomsnittsarbeideren til arbeidsgiverne.


 

Jeg har seks års erfaring fra butikkarbeid, som sommervikar og deltidsansatt med låse- og skiftlederansvar. Det tristeste er at det ser ut som om det ikke lenger er denne erfaringen og den praktiske kunnskapen som teller mest.

 

Les også: Arbeidstrening fra NAV svekker jobbmulighetene dine

 

Det handler om hvordan man presterte på den nettbaserte undersøkelsen på 80 spørsmål.

 

Så til alle dere andre som av en eller annen grunn tror det er så himla lett å få seg en ufaglært jobb: Ta en master i psykologi. Det er tydeligvis måten å få jobb på i butikk i hvert fall.

 

PS: Jeg er fortsatt arbeidsledig om noen skulle være interessert. Men vær så snill, ansett meg på bakgrunn av erfaring, ikke hva jeg svarte på spørsmålet om jeg ville bli livvakt.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger