Det er jo bare å flytte på seg så får du deg jobb! Ja så enkelt er det arbeidsminister. Flytt på deg så ordner det alle verdens problemer liksom. Er dette verdens mest korttenkende løsning noen gang? Ikke langt ifra vil jeg påstå.

 

VG skriver 20.01.2018 om at kravene rundt mobilitet for å få jobb skal behandles strengere. «aktivitetskravene og kravene til mobilitet skal praktiseres konsekvent og strengt» sier arbeidsminister i et brev til NAV.

 

Så spør jeg: Er dette løsningen for å få ned arbeidsledigheten? Er dette en løsning som viser omtanke og respekt for de som søker jobb? Er dette en løsning som i det hele tatt løser noe som helst?

 

Svaret er helt enkelt nei. Det er så korttenkt som det kan få blitt og dersom man ikke klarer å komme opp med noen bedre løsninger rundt dette med å få ned ledigheten så kanskje man ikke skal ta på seg ansvaret som kommer med en ministerpost. Det er enkelt å sitte på sin høye hest å fortelle folk at de må flytte på seg, men i realiteten så er det ikke så enkelt.

 

Kanskje det kan være en ide å viser mer respekt og større forståelse for de arbeidsledige og deres situasjon for så å få mer ut av dem med tanke på aktivitet og motivasjon?

 

La oss se på følgende situasjon to situasjoner

Per bor i Stavanger og er arbeidsledig. Han får tilbud om jobb i Harstad som betaler 550 000 NOK i året. Kona, Anette, jobber i Stavanger i dag og tjener 700 000 NOK i året. Samtidig går begge barna på barnehage på Randaberg. Skal denne familien da plutselig flytte på seg? Skal Anette si opp sin jobb for å flytte med mannen for så å bli arbeidsledig i Harstad fordi mannen Per fikk en dårligere betalt jobb der oppe enn det Anette hadde i Stavanger? Trenger ikke være noe ekspert i matematikk for å forstå at 1 arbeidsledig i Stavanger er like mye / lite som 1 arbeidsledig i Harstad. Så hvilket problem løser dette sånn samfunnsmessig? Det løser ingenting.

 

Problemene stopper ikke der. Selv om man er villig til å flytte på seg, betyr det at man får seg jobb? I de fleste tilfeller nei. La oss se på det igjen.

 

Lisa er arbeidsledig i Stavanger etter å ha miste jobben i olja. Mannen har fast jobb og barna går i barnehage. Hun søker på en stilling i Harstad hvor det er 250 søkere. 30 av disse søkerne er relevante (inkludert Lisa). Kan man virkelig forvente at arbeidsgiver skal ansette Lisa her? Hvorfor skal de det liksom når de har vel så gode søkere som allerede bor der oppe? Hvorfor skal de risikere å ansette en pendler som garantert vil si opp så raskt hun får en jobb lokalt i Stavanger? Hvorfor skal de gå gjennom en mye mer komplisert prosess med å ansette en fra Rogaland i stedet for noen som allerede bor der oppe? Nei, selvfølgelig velger bedriften den enkle, og faktisk også den smarte løsningen. De ansetter en lokal kandidat.

 

Nå er det på tide at arbeidsministeren kommer opp med bedre løsninger enn «mobilitetsløsningen» Den er gått ut på dato og den gjør bare vondt verre. Den skaper frustrasjon hos arbeidsledige (Spesielt de som er villig til å flytte på seg, men som fortsatt ikke får jobb) og den viser lite respekt for de arbeidsledige.

 

NB. Jeg har inntil midten av 2017 forsøkt å få kontakt med arbeidsminister for å diskutere hvordan vi kan ta andre løsninger i bruk for å få ned ledigheten i Norge, spesielt med tanke på alle de som har mistet jobben i olja. Har ikke fått noe respons og til slutt ga jeg opp. Tilbudet om dialog står der fortsatt så det er bare å ta kontakt.