Mange av oss som mener de nye reglene iht. bemanningsbransjen blir helt feil tenker ikke så mye på Hans som er i et 12 måneders vikariat via Adecco. Ei heller tenker vi på Johanne som er i en fast stilling. Joda det er mulig at Hans ikke er helt fornøyd med å være innleid og usikkerheten det medbringer, men jeg tror nok han er en “smule” mer fornøyd enn:
• Pia som har vært arbeidsledig i 2 år på grunn av oljekrisen og som nå går på avklaringsspenger.
• Oscar som sliter med å komme i jobb på grunn av tidligere problemer med narkotika.
• Espen som sluttet på skolen da han var 13, men som nå er blitt voksen og kunne tenke seg ut i arbeidslivet.
De er nok ikke bare en smule mer fornøyd vår kjære Hans og Joanne, de er nok så til de grader mer fornøyd. En ting som ble veldig klart for meg da jeg flyttet tilbake til Norge etter mange år i utlandet var hvor hardt Fagforbundet og venstresiden liker å kjempe for at ansatte skal få mer makt. Helt greit, det er kanskje til og med fornuftig. Men det hjelper svært lite når det virker som om de ikke bryr seg om de som står utenfor arbeidslivet.
Så jeg spør til slutt alle dere som “feirer” det nye regelverket:
Hva ville du helst ha ønsket dersom du slet med å få deg jobb?
1. Fortsette som arbeidsledig og få 10 000 nok fra NAV i måneden
2. Fått en 1 års kontrakt med et selskap som hadde midlertidig behov for en som deg og som kanskje til og med kunne få behov for deg i en fast stilling etterhvert?
Du ser: det er det som er valget her og det er dette dilemmaet det handler om.
Hva ville du valgt?
Erik