I en helt fersk undersøkelse utført av Ny Analyse på vegne av Econa blant 100 ledere sier 21 prosent av lederne at de har unnlatt å kalle inn seniorer på intervju, utelukkende basert på alder.

 

Mørketallene er sannsynligvis høyere.

 

En av fem arbeidsgivere bryter dermed arbeidsmiljølovens klare forbud mot aldersdiskriminering.

 

Seniorene går ikke bare glipp av intervjuet som kan gi dem nye muligheter hos en ny arbeidsgiver.

 

Mange av Econas medlemmer opplever allerede i femtiårene å bli definert som overtallige i nedbemanninger eller stillingen deres blir endret uten deres samtykke.

 

For den enkelte er dette selvsagt alvorlig fordi en jobb er en viktig faktor for et meningsfylt liv.

 

Som samfunn burde vi være mer bekymret fordi det store regnskapet ikke vil gå opp.

 

Vi trenger flere i arbeid, og da er den beste investeringen å sørge for at de som allerede er i jobb forblir der lenger.

 

Les også: Eldre jobbsøker? Her er fem grunner til at du ikke lykkes

 

Flere eldre enn yngre

Perspektivmeldingen som ble lagt fram i 2017 peker på at det er nettopp vår evne til å utnytte vår arbeidskraft som kan sikre norsk økonomis bærekraft framover, og da må alle krefter mobiliseres, inkludert seniorene som må stå lenger i arbeid.

 

For vi blir stadig flere eldre.

 

Allerede innen femten år vil det for første gang være flere eldre over 65 år enn barn og unge i Norge, ifølge SSBs oppdaterte befolkningsframskriving, som ble presentert 25. juni.

 

Regjeringen har valgt å bruke lovgivning som svar på utfordringen ved å heve aldersgrensen i arbeidslivet til 72 år og med ambisjoner om videre heving.

 

Høyre vedtok på sitt landsmøte at de vil arbeide for å fjerne aldersgrensen helt.

 

Vi trenger en større holdningsendring for å endre statusen for seniorene, slik at de forblir attraktive som arbeidstakere.

 

Det hviler selvsagt et stort ansvar på seniorene selv, som må ta ansvar for å holde seg oppdatert og vise vilje til endring.

 

Arbeidsgiver må på sin side sørge for muligheten til at alle arbeidstakere får hevet sin kompetanse slik at de kan bidra i et stadig mer digitalisert arbeidsliv.

 

Mange har dessuten tatt til orde for en såkalt kompetansefunn-ordning som skal gi skattefradrag for arbeidsgivere som investerer i kompetansehevende aktiviteter.

 

En slik ordning vil tydeliggjøre at ansvaret er tredelt, mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige, og at kompetanseheving også er et gode for hele samfunnet.

 

Det er viktig at denne ordningen ikke begrenses til enkelte prioriterte grupper, men omfatter alle, uavhengig av alder.

 

Ingen av delene svarer på utfordringen. Det er umulig å regulere seg fram til en kulturendring.

 

Erfaring lønnsomt

Lederne i vår undersøkelse er enige i at seniorene er verdifulle for bedriften, men det er kanskje vanskelig å sette en verdi på erfaring, å se seniorenes totale bidrag til bedriften og til samfunnet som helhet.

 

Det er uansett nødvendig at vi tar tak i de fordommene som verserer og i fellesskap løfter seniorenes posisjon som viktige bidragsytere for vår felles velstand.

 

Vi har fått en ny eldreminister i regjeringen. Å beholde seniorene i arbeidslivet er imidlertid ikke hennes ansvar alene.

 

Hele regjeringen må sikre at vi tar vare på og foredler alle ansatte, enten man er 30, 50 eller 60 år, slik at de kan fortsette å sikre framtidig velstand og velferd.

 

Lykkes vi ikke med denne utfordringer, vil det se grått ut for norsk økonomi framover.

 

Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring