– Det er viktig både for å skape gode tjenester, for eksempel i helsevesenet og andre offentlige virksomheter, og for å opprettholde høy verdiskaping og innovasjon i industri og annet næringsliv, utdyper han.

 

NITO har gjennomført en undersøkelse om etter- og videreutdanning blant medlemmene. Dette er en del av en større undersøkelse, som grunnlag for en rapport om temaet, gjennomført av ANE, Association of Nordic Engineers. Tallene fra NITO viser at det ikke settes av nok tid til at ingeniørene får nok kompetanseutvikling. 52 prosent svarer at de ikke har nok tid til etter- og videreutdanning.

 

Ønsket og behovet er imidlertid til stede: 67 prosent sier de ønsker mer eller annen type kompetanseutvikling. 50 prosent sier de i stor eller svært stor grad trenger regelmessig kompetanseutvikling for å fungere i nåværende jobb. Svarene fra NITOs medlemmer samsvarer i stor grad med svarene fra ingeniører i de andre nordiske landene.

 

LES OGSÅ: Tror ikke tradisjonell høyere utdanning er bra nok for fremtiden

 

Må priroteres

NITO er bekymret for at norske bedrifter ikke holder arbeidsstokken tilstrekkelig oppdatert gjennom etter- og videreutdanning.

 

– Jeg skjønner ikke at arbeidsgivere tør å ta sjansen med å la være, det er en risiko både for virksomheten og den enkelte ansatte. Når det er gode tider er det ofte ikke tid til kompetansepåfyll. Når det er dårlige tider er det ikke penger til kompetansepåfyll. Men jeg mener at norske virksomheter ikke kan ta seg råd til å la være å prioritere dette. På sikt er det helt nødvendig å investere i kompetanse, sier Markussen.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger