Nylig møtte jeg en dame som ville dele gleden av å ha fått ny jobb. Hun tiltrer senere i høst. Med bakgrunn i at jeg driver med rekruttering, spurte jeg hvordan hun opplevde prosessen.

 

LES OGSÅ: Hvorfor du bør evaluere et tapt tilbud

 

Den store lille forskjellen – intervjuet

Fire tidligere erfaringer hadde gitt samme følelse – samtalene var upersonlig, firkantet og med de samme (standard) spørsmålene.

 

Hva var annerledes denne gang, undret jeg?

 

– Jeg opplevde å bli sett og hørt. Min historie og mine tanker. Jeg opplevde genuine spørsmål for å lære meg og min kompetanse å kjenne. Hva som engasjerer, hva som er viktig for meg og hva som var viktig for dem. Jeg fikk en ærlighet over det faktiske bildet og ikke glansbildet. Jeg fikk følelsen av å ikke bare være en CV.

 

For intervjuet handler vel ikke om noe annet enn å bli kjent med mennesket bak CV-en? Og for kandidaten å bli kjent med med selskapet bak logoen?

 

LES OGSÅ: Intervjuet er gjennomført – hvorfor deler vi ikke de samme vurderingene?

 

Kutt ut, vi er i 2020

Ingen dumme spørsmål, bare dumme svar er det mange som sier. Vel, spørsmålene om du var et møbel, dyr eller fra en annen tidsalder fortjener KUN dumme svar (..om du fortsatt sitter i rommet da). Unntaket kan være om du skal ha noen til å fylle rollen i «Tilbake til fremtiden 4» eller som voice over i «Happy feet 19».


 

Takk for nysgjerrigheten 😊

 

Skrevet av: Morten Setsaas, daglig leder i Vizer AS, fan av god rekrutteringskommunikasjon.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger