(KarriereStart.no):

Jan Egeland har reddet verden i over 40 år, og et slag kan slås for at han har Norges mest imponerende CV når det kommer til internasjonalt freds- og bistandsarbeid: Fra visegeneralsekretær i FN til generalsekretær i Røde Kors, direktør i NUPI, og nå generalsekretær i Flyktninghjelpen. Egeland hadde dessuten, som statsråd under Thorvald Stoltenberg, en sentral rolle i Osloavtalen i 1993. Listen er egentlig lenger.

 

Hans egen karriere har vært drevet av en tro på at arbeidet nyttet, at store problemer kan løses, og en dragning mot en større dramatikk enn det vi har i velferdsstaten Norge. Selv sier Egeland at veien har blitt brolagt sten for sten ved å være på rett sted til rett tid, men han medgir at det kanskje var litt færre som drømte om en karriere som hjelpearbeider og menneskerettighetsarbeider den gangen.

 

Utdanning er fint, praksis bedre


LES MER: I Campus #3 2014 kan du lese et lengre
portrettintervju med Jan Egenland, hvor han deler sine
erfaringer fra en lang og innholdsrik karriere innen
bistandsbransjen.

Det er annerledes nå, hvor det er virkelig rift om stillinger i internasjonalt utviklingsarbeid.


- Man skal være veldig klar over at det nå er mange som utdanner seg til internasjonalt arbeid, og skriver avhandlinger for eksempel om internasjonale fredsmeklingsteknikker, mens det er ganske få fredsmeklingsjobber her i verden, sier Egeland.

 

Selv tok han en magistergrad i statsvitenskap, hvor han skrev avhandling om Norge som aktør i menneskerettsarbeid, noe han senere arbeidet med. Men sideløpende med-, før og etter sin utdannelse hadde han hele tiden verv, engasjementer og stillinger i organisasjoner og prosjekter, og jord på hendene. Egeland forteller at ingen av arbeidsgiverne spurte ham om hans utdanning, så lite betydde den. Men de jo gikk ut i fra at han hadde én, så det var nok viktig at den var på plass.

 

Egeland forteller at det å ha en relevant masterutdanning er et slags minimum, og uten det vil man kunne bli eliminert på et tidlig stadium av jobbsøkerprosessen. Men utover utdanning trenger du hands-on erfaring.

 

- De færreste fredsmeklere får jobb som fredsmeklere fordi de har en akademisk erfaring. De får det fordi de har erfaring enten politisk eller til og med militært, som beslutningstakere. Så praktisk erfaring er viktigere enn akademiske leveranser hvis du skal inn i internasjonalt arbeid, forteller Egeland.

 

Flyktninghjelpen, eller Norwegian Refugee Council som de heter internasjonalt, administrerer verdens mest brukte beredskapsstyrke, NORCAP, på 850 menn og kvinner med kompetanser innen områder som ernæring, utdanning, ingeniørfag, jus, prosjektledelse, informasjon og kommunikasjon. Og heller ikke her holder det med skolekompetanse. For å bli vurdert til å bli med i NORCAP må du ha minimum fem års profesjonell erfaring.

 

LES OGSÅ: Hard konkurranse om å redde verden

 

Praktisk, lokalt

For å få den etterspurte arbeidserfaringen, råder Flyktninghjelpsjefen unge til å starte smått. Det er i små og lokale prosjekter og engasjementer det er lettest å få en fot innenfor, og derfra kan man bygge opp erfaring som gjør deg attraktiv. Egeland startet selv med lokalt organisasjonsarbeid på sin videregående skole, og han fulgte opp med praktisk utviklingsarbeid i Colombia. 

 

- Den beste måten å komme innenfor på er å bygge opp litt for litt praksisarbeid gjennom sommerjobber, internships, og lokalt hjelpearbeid, sier Egeland.

 

Han gir et eksempel: 

 

- En typisk vei inn i FN kan være å jobbe for en lokal NGO, for eksempel en lokal colombiansk, etiopisk eller libanesisk NGO, som gjør at du kanskje får jobb lokalt i samme land for en internasjonal eller norsk frivillig organisasjon. Dette igjen gjør at du eventuelt kan søke hovedkvartersjobber i samme organisasjon, som igjen gjør at du kan søke om å bli juniorekspert i FN, som igjen gjør at du kan komme inn andre steder, sier Egeland.

 

Klikk her for å se alle internships i Norge

 

Et tredje språk

Språkkyndighet er ikke bare en fordel, men et absolutt krav i internasjonalt bistandsarbeid. Flytende engelsk er en start. Og med det menes det virkelig flytende.


- Mange tror de er gode i engelsk fordi de ikke har noen problemer med å kommunisere på det. Men du må huske at du skal forhandle på det ofte, og du skal gjøre inntrykk når du tar ordet i en forsamling, sier Egeland.

 

I tillegg råder Jan Egeland unge til å lære seg et tredje språk. Fransk er det mest etterspurte, men russisk, arabisk, farsi, og portugisisk etterspørres også. Et hvilket som helst tredjespråk vil antakelig være en fordel, forteller Egeland. Selv snakker han spansk i tillegg til engelsk, og han angrer på at han ikke benyttet muligheten til å lære seg ordentlig godt fransk da han bodde i Genève. 

 

- Jeg kan kommunisere på fransk, men jeg presterte altså å bo årevis i Genève uten å lære meg skikkelig fransk. Det var en tabbe, sier han.

 

LES OGSÅ: Slik får du relevant arbeidserfaring i utlandet

 

Villig til å bo borte


 

På tross av at internasjonalt arbeid er så populært, forteller Egeland at det er vanskelig å rekruttere dyktige folk til å bo på avsidesliggende steder i fattige land.


- Problemet med nordmenn er jo at de ikke vil være lenge ute. De vil hjem igjen. Nordmenn er veldig hjemmekjære, og det er jo i og for seg forståelig, for vi har det jo ufortjent godt her. Folk vil gjerne dra i 10 dager, 20 dager, 30 dager, men det er ingen som vil bo to år på bygda i Dakar.

 

Egeland forteller at for å jobbe med internasjonalt arbeid, bør du være åpen og positiv, og villig til å ta i et tak. Og så bør du være litt ydmyk overfor lokalbefolkningens ressurser:


- Du skal ikke komme og tro at du kan belære folk fra andre kulturer om hvordan de har det.

 

Egeland forteller at nordmenn faktisk er ganske populære i internasjonal sammenheng, fordi vi er positive, åpne og spørrende - i hvert fall de nordmennene som reiser ut.

 

Behov for folk med teknisk kunnskap

Innenfor internasjonalt hjelpearbeid er det mange jobber som handler om annet enn å være involvert i selve nødhjelpen. Mye handler om å drifte organisasjonen:

 

- Det kan nok være en del som begynner i slike jobber og tror at nesten alle er involvert i å ringe og spørre "når kommer konvoien frem?" og "hvordan laster vi den?" og "skal det være babyutstyr eller vannrenseutstyr?" og sånn. Det er det veldig få som jobber med, sier Egeland.


- Nå har vi nok mer behov for BI-controllere enn vi har behov for sosialantropologer.

 

Egeland forteller om en veldig profesjonalisering av organisasjoner, som gjør at de blir stort behov for folk som kan passe på pengene, administrere og revidere. Og så er det stort behov for teknisk kompetanse.


- Vi snakker mye om at vi må få IT-systemene våre til å fungere bedre, og at vi skal få videokommunikasjonen til feltet til å fungere bedre. Så det snakker vi like mye om, som hva vi skal gjøre i Kandahar i sør-Afghanistan i neste uke, for det er på mange måter delegert til det lokale kontoret, forteller Egeland.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger