(Bransjemagasinet):

Bedrifter som er en del av en sterk næringsklynge, har både høyere verdiskaping og større innovasjonskraft enn bedrifter som står alene, viser forskning og praktiske resultater.


En klynge består av en kritisk masse bedrifter innen samme næring eller en felles kompetansebase. I januar 2012 presenterte professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI det omfattende forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge». En av hovedkonklusjonene var at Norge er i besittelse av tre såkalte «globale kunnskapsnav» - områder der vi har en sterk posisjon og særlige komparative fortrinn. De tre områdene er offshorenæringen, maritim næring og sjømatnæringen. Alle er direkte knyttet til havrommet.


Verdiskapingen i disse klyngene er den dobbelte av næringslivet for øvrig, selv når vi ekskluderer verdien av råstoffet olje og gass. Det er heller ikke noen tvil om at disse klyngene er i verdensklasse på innovasjon.

 

Råsterk vekst

Den maritime næringen har reist seg etter finanskrisen, og norske maritime bedrifter er stadig mer konkurransedyktige og attraktive. Det skyldes ikke minst klyngetenkningen. I de mest avanserte og krevende markedene er den norske næringen sterkest, fordi Norge er globale markedsledere på teknologi og innovasjon, kompetanse og bærekraft.


Verdiskapingen i den maritime næringen har mer en doblet seg siden 2004 og nådde et historisk toppnivå på formidable 160 milliarder kroner og 105.000 ansatte. For bransjen er det en utfordring å rekruttere nok kvalifiserte medarbeidere, ikke minst ingeniører.


Mangfoldet og spesialiseringen i de ulike, regionale klyngene er en av de fremste kvalitetene ved den maritime næringen i Norge. Du finner næringen på nær sagt hvert eneste nes. I lokalsamfunn og regioner over hele landet. Tyngdepunktet ligger i de sterke klyngene langs kysten, men du finner maritime bedrifter i samtlige av landets fylker.

 

Regionale satsinger

Ett eksempel er den maritime klyngen på Møre som er en bortimot komplett maritime klyngene i verden. Klyngen teller i dag over 20.000 ansatte og omsetter for over 50 milliarder kroner. Et tett samarbeid er en viktig årsak til at bedriftene i disse klyngene blomstrer.


Flere bedrifter innen samme næring eller kompetanseområde på et begrenset geografisk område, skaper et arbeidsmarked for kompetanse som gjør det mulig å vinne kampen om talentene. Felles forsknings- og utviklingsprosjekter basert på klyngenes store erfaringskompetanse skaper mer innovasjon. Klynger fører også til et tettere samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig forvaltning, samtidig som bedriftene tilføres økt kraft i sin internasjonale posisjonering.

 

Sjøbasert kompetanse

Det som har skapt norsk maritim næring er en unik kombinasjon av dyktige sjøfolk, risikovillige redere, teknologisk avanserte skip og skipsutstyr, og innovasjonsevne.


Innovasjonskraft avhenger av tilgang til sjøbasert kompetanse. Sjøfolk som tar seg arbeid på land i norske bedrifter tilknyttet maritim klynge er uvurderlige. Hele syv av ti bedriftsledere i maritim næring sier at de er avhengig av sjøbasert kompetanse for å drive videreutvikling av egen bedrift, skriver Maritim Framtid.

 

Gjør oss verdensledende

Godt samarbeid mellom aktører innad i klyngen, innenfor samme bransje og på tvers av bransjer, bidrar til et løft for hele klyngen hva gjelder innovasjon og utvikling slik at klyngen ligger ett steg foran sine internasjonale konkurrenter.


(Kilder: Dagens Næringsliv, kronikk 5. april 2011, Stavanger Aftenblad, leserinnlegg, 7. februar 2013, Maritim Framtid)