(Maritimt bransjemagasin):

Den samlede omsetningen fra produsentene av skipsutstyr var på 63 milliarder kroner i 2012. Dette tilsvarer en verdiskaping på 19,3 milliarder kroner, en oppgang på 3,4 milliarder de siste fem årene. 

 

Verdiskapingen ble generert av 19.284 ansatte. Det vil si at hver ansatt i gjennomsnitt bidro til norsk BNP med én million kroner. I tillegg genererte boreutstyr og marint spesialutstyr en verdiskaping tilsvarende 9,9 milliarder, slik at disse tre gruppene totalt stod bak en verdiskaping på i underkant av 30 milliarder, skriver Menon Business Economics i en rapport på oppdrag fra Norsk Industri (2014).

 

Berg og dalbane

Norsk skipsbyggeindustri har en historie som strekker seg over flere hundre år. Opprinnelig var fiskeressursene og frakt av personer og varer grunnlaget for skipsbygging. De siste tiårene har olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen blitt langt viktigere.


Skipsbyggeindustrien er en syklisk bransje. Industrien i Norge var under konstant nedbemanning helt fra midten av 70-tallet, og i 2002-2003 gjennomlevde bransjen en skikkelig ordretørke som medførte kraftige omstillinger. Det gjaldt både blant verftene selv og utstyrsleverandørene.


Maritime utstyrsprodusenter opplevde deretter en eventyrlig vekst fra 2004 til 2008, hvor omsetningen nesten tredoblet seg, og lønnsomheten gikk opp.
Så kom finanskrisen og i 2010/2011 falt omsetningen med over 20 prosent. Særlig var fallet stort fra 2009 til 2010. De maritime utstyrsprodusentene er langt mer utsatt for internasjonale konjunkturer enn norsk økonomi generelt.


Mens veksten i omsetning i norsk næringsliv var på omkring seks prosent fra 2008 til 2010, falt omsetningen for de maritime utstyrsleverandørene med nesten 20 prosent. Krisen traff spesielt produsentene av mekanisk utstyr hardt, men brorparten av selskapene i næringen opplevde en kraftig nedgang fra 2008.
Denne trenden ble så snudd igjen i 2012 hvor en omsetning på 63 mrd var en økning med 14 prosent sammenlignet med foregående år.

 

Fem grupperinger

Utstyrsindustrien er sammensatt, og det finnes en rekke forskjellige virksomheter som leverer på ulike områder for å møte behovet.
Menon Business Economics har i 2014-rapporten delt skipsutstyr inn i fem undergrupper:


1. Mekanisk utstyr er en forholdsvis omfattende gruppe som inkluderer leverandører av kraner, vinsjer, propeller og motorer.

2. Elektrisk og elektronisk utstyr inkluderer virksomhet hvor elektriske og elektroniske komponenter står i fokus. Det kan f.eks. være spesialisert hardware og software.

3. Gruppen som omhandler design er typisk skipsdesign-selskaper som Moss Maritime.

4. Annet driftsutstyr er produsenter av utstyr som er nødvendig for den daglige driften av skip. Dette inkluderer leverandører av eksempelvis skipsmaling, smøreolje, kabler, kjettinger og livbåter.

5. Den siste gruppen under skipsutstyr er handel. Dette er selskaper som f.eks. kjøper og videreselger varer til drift og vedlikehold av skip.
Spesialiseringen hos norske verft fører også til en spisskompetanse blant norske utviklere og ingeniører, noe som kan bli svært verdifullt i fremtidens turbulente maritime virkelighet.

 

Internasjonal konkurranse

Bruk av subsidier og andre konkurransevridende ordninger har vært utbredt i den internasjonale skipsbyggingsindustrien helt siden Den andre verdenskrig. Det har bidratt til å gjøre konkurransesituasjonen meget vanskelig for hele bransjen.


Europa var lenge det viktigste enkeltmarkedet, men de siste ti årene har Asia kommet for fullt. Mange norske utstyrsprodusenter har etablert produksjon og salgskontor i Asia. Konkurransen kommer hovedsakelig fra Japan, Korea og Kina. Arbeidskraften til verftene i disse landene er til dels langt billigere.


Den internasjonale konkurransen kan illustreres ved at nesten 90 prosent av omsetningen kommer fra eksportmarkeder. Dette skjer enten direkte til kunder i utlandet eller indirekte gjennom leveranser til verft eller rederier i Norge som igjen har aktivitet i utlandet.


Totalt eksporterer skipsutstyrsleverandører varer og tjenester for i overkant av 45 milliarder kroner. Det tilsvarer åtte prosent av vare- og tjenesteeksporten fra Norge (eksklusiv olje og gass). Om man inkluderer leverandører av boreutstyr og spesialisert marint utstyr, øker eksporten til 75 milliarder eller 12 prosent av norsk eksport. Dette siste er langt mer enn eksempelvis eksporten av sjømat fra Norge som tilsvarte 51 milliarder i 2012 (SSB, 2013).

 

Langt større enn verftsindustrien

Rundt skipsverftene er det bygget opp en betydelig utstyrsindustri i Norge. Det spesielle med hele den maritime industrien er hvordan verdikjedene; rederi, verft, utstyrsindustri, skipskonsulenter og elektroentreprenører arbeider sammen og er avhengige av hverandre. I Norge har man dannet maritime klynger som er blant de mest avanserte i verden.


Skipsutstyrsindustrien i Norge er større enn verftsindustrien, ikke minst i antall ansatte (tre ganger så mange). Utstyrsindustrien dekker alt fra produksjon av skipsutstyr som propeller og kjøkkeninnredninger til systemer for navigasjon og farledsovervåking. Det omfatter utvikling, produksjon, salg og service av et bredt spekter produkter.


Norske leverandører er blant de teknologisk ledende aktørene på områder innen blant annet sikkerhet og miljø. Det såkalte ettermarkedet, som utgjøres av oppdrag i løpet av skipenes driftsperiode (25-30 år), teller mest for utstyrs- og tjenesteleverandører.

 

Sentrale aktører i distriktene

Norge er jo ikke lenger et lavkostland. Konkurransekraften ligger i bruk av effektive høyteknologiske løsninger om bord i skip som settes inn i en logistikkjede som drives industrielt. Høy verdiskaping per time bidrar imidlertid til å øke den norske konkurransekraften.


Norske utstyrsbedrifter er sterkt spesialiserte, teknologidrevet og har fortsatt en betydelig posisjon internasjonalt, selv om en vesentlig del av skipsbyggingen skjer utenlands. Hele syv pst. av utstyrsleveransene i den internasjonale skipsbyggingsindustrien kommer fra nettopp norske utstyrsleverandører. Kongsberg Maritime AS, Brunvoll AS og Rolls-Royce Commercial Marine er sentrale aktører i dette markedet.


Møre og Romsdal og Hordaland er de to klart største fylkene for produksjon av skipsutstyr. Til sammen står de bak nesten halvparten av bransjens verdiskaping (2012). Samtidig er det slik at hele 11 av 19 fylker har en verdiskaping på over 500 millioner kroner, så skipsutstyrsleverandører er viktige over store deler av landet.


Det er også tegn til at bransjen vokser kraftigst i de regionene der den allerede er sterk. Unntaket er Hordaland som faktisk har hatt en negativ utvikling i verdiskapingen de siste fem år. En viktig årsak til dette er at Frank Mohns verdiskaping er kraftig redusert siden 2008. Ser man vekk fra Frank Mohn har også Hordaland opplevd vekst de siste fem år, skriver Menon.


(Kilder: «Maritime Utstyrsleverandører 2014», rapport fra Menon Business Economics/Norsk Industri, «Tekniske Skipsinstallasjoner» - faktahefte fra TELFO (2007), NOU – 2005)