(KarriereStart.no):

Norge har en bred og allsidig rederinæring med rundt 300 rederier. Virksomheten inneholder alt fra kjemikalieskip, bulk, gasstankere til biltransport, cruise, ferger og offshoreskip.


De norske rederienes virksomhet er kjernen i den norske maritime næringen. De fungerer som kunder for verft, bank, forsikring, klasse og meglerselskaper. I tillegg bringer rederiene leverandører og samarbeidspartnere ut på det internasjonale markedet, bidrar til økt kunnskapsnivå, mer spesialisert kompetansemiljø og økt vare- tjenestetilbud.


Et rederi betegnes som et selskap som på en forretningsmessig basis eier og/eller driver skip. Den norsk-kontrollerte flåten er nummer fem i verden målt i antall skip og nummer åtte målt i volum (2011).


For 30 år siden regjerte den norske flåten som verdens største med en snittstørrelse på 60 000 dødvekttonn (dwt). Norge hadde da verdens største tankskipsflåte. I dag har flåten et gjennomsnitt på 28 000 dwt med 1449 skip (2011).


Den norske maritime næringen er særlig sterk innenfor nisjer som ro/ro-biltransport, kjemikaliefart, spesialbulk og offshore. Innenfor offshore er Norge nest størst, etter USA, men anses til gjengjeld å ha den mest tekniske og dyreste offshoreflåten i verden.

 

Globalt rederiforbund

Norges Rederiforbund har medlemmer med 1800 skip og rigger over hele verden. 90 prosent av alle norske skip seiler utenfor Norges grenser. Den norskkontrollerte flåten er nummer fem globalt, målt i antall skip og nummer åtte målt i volum (2011).


Norsk skipsfart handler om kontinuerlig omstilling, innovasjon og satsing i nye markeder. I dag er hvert fjerde rederi på brasiliansk sokkel og Australias største rederi er norskkontrollert. Samtidig er rederiene motor i den maritime klyngen som pr. i dag skaper verdier for om lag 160 mrd. kroner og sysselsetter 105 000 personer over hele landet.


Rederiene satser fremover på spesialskip, noe som er vesentlig dyrere å bygge enn enkle tank- og bulkskip. Det er en langsiktig strategi som gjør at Norge sakker etter i tonnasje, mens verdien per enhet er høy. I investert kapital ligger vi på topp.


Tradisjonelt tok rederiene hånd om alle driftsoppgavene selv, men i dag setter rederiene i større grad bemanning og teknisk drift ut til egne drifts- eller managementselskap.

 

Hvem har styringen?

Et styre i et rederi består av ledelsen som representerer eierne. Styret tar avgjørelser om strategisk retning og beslutninger som kontrahering og salg av skip med mer. Beslutningene til styret blir gjennomført av administrerende direktør. Mange rederier har en ledergruppe med adm. dir. pluss avdelingsledere.


I mindre familierederier er gjerne funksjonen som styreleder, administrerende direktør og befraktningssjef være samlet i en og samme funksjon.


Mens rederiets meglerforbindelser gjennomfører jobben med å slutte inn laster og fraktkontrakter til rederiet, er oppgaven med å sysselsette skipene lagt til befraktningsavdelingen. For å beregne lønnsomheten av reisen lager befraktningsavdelingen en kalkyle, som eventuelt går tilbake til megler med fast bud. Befrakters megler skriver ut et fastsatt certeparti som brukes som basis på eventuelle forhandlinger om fraktrater og betingelser. Det endelige aksepterte budet for befraktningen kalles en «slutning» (fixture på engelsk).

 

Befraktning

Befraktning er kjernen i all skipsfart. Befraktningsavdelingen er rederienes frontlinje og sitter som regel samlet på en «desk» for enkel kommunikasjon. Funksjonen stiller store krav til arbeidstakernes kunnskap, systematikk, samt kontaktskapende evner.

 

Operasjonsavdelingen

Avdelingen er plassert tett ved befraktningsavdelingen og følger opp slutningene ved å instruere skipet om seilingsprogram, ta kontakt med agenter i havnene, ordne med leveranse av bunkers og forsyninger, følger opp skadekrav og andre praktiske saker. Av etterarbeidsoppgaver («post-fixture») omfattes etterkalkyler av reise, beregning og eventuelle krav om overdagsliggepenger («demurrage»). Da arbeidet til en operatør stiller krav til selvstendighet og evnen til å følge opp små og store problemer er det gjerne folk med god innsikt i næringen og maritim bakgrunn som jobber som operatører.

 

Teknisk drift

Avdelingen for teknisk drift er ansvarlig for å holde skip i operativ tilstand til enhver tid. Arbeidsoppgavene innebærer å ha nærkontakt med skipets offiserer, følge driftsmessige forstyrrelser, planlegge vedlikehold og dokksettinger. De ansatte i denne avdelingen er tekniske inspektører med maskinsjef eller ingeniørbakgrunn.

 

Management teknisk drift

Tradisjonelt var rederiene bygget opp med alle slike avdelinger i integrerte rederier. Men under skipsfartskrisen på 80-tallet, beholdt man den kommersielle ledelsen internt, mens driftsoppgavene ble satt ut til «skip management»-selskap. Dette ga store besparelser.

 

Sikkerhet/HMS

Denne avdelingen er ansvarlig for implementering og oppfølging av regelverket rundt helse, miljø og sikkerhet. For tank og gassrederiene vil dette også innebære å følge opp oljeselskapenes kvalitetskontroll knyttet til arbeidet, såkalt «vetting».

 

Mannskap

Den maritime personalsjefen er ansvarlig for organisering og forskriftsmessige bemanning av skipene til enhver tid. I dag er mesteparten av mannskapet ansatt via bemanningsagenter i utlandet. Mange rederier vil likevel være opptatt av å holde på en del yngre offiserer som etter hvert kan tre inn i administrasjonen.

 

Økonomi/finansiering

Inntekter, kostnader og finansielle forpliktelser er som regel i ulik valuta, så da gjelder det å holde tunga rett i munnen. Dette har man egne medarbeidere til å håndtere. Mer kritisk er nok finansieringen av skipene som bygges for å vare i 30 år. Prisene på skipene varierer sterkt over tid, og rederivirksomheten er uansett meget kapitalintensiv. Det hele avhenger av balansen mellom egenkapital og lån.


Klikk her for å se oversikt over norske offshore-rederier

Klikk her for å se en oversikt over andre norske rederier

Her kan du oppdatere deg på utviklingen innen norsk skipsfart

 

Rederiene kan deles inn i ulike kategorier:


Shortsea-rederiene:

De kan igjen deles inn i tre undergrupper:

1. Nærskipsfart

2. Innenriks fraktefart

3. Passasjerferger


Primært fungerer fergene som broer mellom veisystemene i Norge og på kontinentet med en jevn helårs trafikk med lastebiler og trailer samt vanlig passasjertrafikk. Det er i dag 95 riksveisamband som opprettholdes av 151 ferger, utført av 19 fergerederier.


Deepsea-rederiene:

Eierne og operatører av skip som frakter varer på interkontinentale ruter betegnes som deepsea-rederier. Disse kan deles inn i flere undergrupper:

1. Tørrbulk

2. Bilfrakt

3. Kjemikalietankere

4. Gass og petroleumsprodukter

5. Cruisetrafikk


I større grad enn tidligere har flere deepsea aktører valgt å reposisjonere seg fra mer integrert virksomhet, til mer spesialisert nisje virksomhet.Western Bulk og Frontline er eksempler på dette. De er finansielt orienterte selskaper som har valgt å spesialisere seg som ”tonnage providers” ved å operere gjennom kjøp, salg, leie og utleie av skip og fraktekapasitet. Selskapene som fortsatt har en integrert virksomhet anser seg selv som logistikkselskaper med et bredt spekter av tjenester. Wilh. Wilhelmsen er et eksempel på dette.


Tørrbulk

Bulkskip er relativt enkle skip med store lasterom og luker til enkelt å få transportert varene inn og ut av skipet. Tørrbulkråvarer kan deles inn i to segmenter: store og mindre tørrbulkråvarer. Tørrbulkskipene kan igjen deles inn i fire hovedbetegnelser: capesize, panamax, handymax og handy -skip.


Tank

Tanksegmentet er basert på frakting av varer i flytende form og skipene er som oftest spesialdesignet til de forskjellige type produktene de skal frakte.


Stykkgods (ro-ro, container, spesialskip)

Stykkgods er varer som blir transportert i løse enheter og består stort sett av ferdigvarer og halvfabrikata. Denne typen varer stiller høyere krav til transportkvalitet enn bulk. I dag blir det meste av stykkgodset transporter med spesialskip, containerskip og ro/ro (roll on- roll of) skip.


Cruise

Cruisetransport er basert på maritim kompetanse gjennom drift og operasjon. Denne kategorien kan både være deepsea og shortsea avhengig av selskapet.
Cruisemarkedet er delt inn i tre segmenter: ”luksus”, ”premium” og ”standard”. De to førstnevnte defineres som to typer eksklusive cruise, mens standard cruise retter seg mot bredere mellomgrupper.


(Kilder: Maritim Karriere, «Maritime Norge 08» (Skipsfartens bok), Norges Rederiforbund)