(KarriereStart.no)
På hundesalongen Sniff, Snaff, Snute i Oslo går barbermaskinen til Birte Sandstå over den strie pelsen til terrieren Bo. Stålulla skal av. Om hundeklipping hjelper henne med å få jobb som ferdigutdanna samfunnsøkonom, er uvisst. Hun søkte jobb på salongen fordi hun digger hunder. Og så jobba venninna der.
45 prosent av studentene i vår undersøkelse om deltidsjobber, svarte rungende "nei" på om jobben deres var studierelevant. Og så var det en haug med "tja"-er. Men dette bør man ta med knusende ro, i følge psykolog med doktorgrad, Magnus Odéen. Den kan allikevel gi deg nyttige kompetanser.
– Når jeg tenker deltidsjobbing og hva som er viktig med det, så er det at studenten må være bevisst på å selge inn de kompetansene de har fått fra jobben, sier han.
– Din faglige kompetanse er ikke så viktig som du tror. Hva du skrev master om, hvilken fagkombinasjon du har: Ikke så viktig som du tror. Arbeidsgivere vil i stedet ofte vite: "Kan du kommunisere vårt budskap?" "Kan du pleie kunderelasjonene?" "Kan du jobbe selvstendig?"
Og dette er ikke noe man kan lese i en bok. Eller jo, det kan man sikkert, men hvis man skal si at man kan det, er det erfaring som gjelder. Og en ting man lærer som hundeklipper, er å pleie kunderelasjoner. Hundeeiere er nemlig sære på å avlevere gullet sitt til noen de ikke er trygge på.
Klikk her for å finne ledige deltidsjobber
Lavstatusjobb funker som F
Du trenger ikke å ha hatt en deltidsjobb på institutt for rakettforskning for å bygge de erfaringsbaserte kompetansene arbeidsgivere ser etter. I følge doktorgradspsykologen skjer det i stort sett alle normale deltidsjobber – også "lavstatusjobbene". Magnus Odéen vil til og med slå et slag for de tradisjonelle lavstatusjobbene.
Vasker du hotellrom, lærer du å jobbe fort og effektivt. Jobber du på pleiehjem, lærer du å takle uforutsette hendelser. Jobber du på Mac'ern, lærer du å jobbe i team. Og sitter du på kundeservice med hissige kunder, som har venta i telefonkø i 20 minutter, med A-has Hunting high and low i panfløyteversjon på øret, får du dyrekjøpt kompetanse i å gjøre en misfornøyd kunde om til en som ikke har lyst til å atombombe ditt selskap i dag allikevel – ved nærmere ettertanke.
– Mange arbeidsgivere tenker nok at det er enklere å oppdatere folk faglig enn det er å oppdatere dem på andre kompetanser, som man lærer gjennom erfaring. Hvis de har konkrete faglige hull, kan man sende dem på et kurs eller gi dem en bok å lese. Erfaringslæring er til gjengjeld litt dyrekjøpt. Det er vanskelig å lese seg til å være skikkelig god med mennesker, dyktig til å jobbe i team, eller effektiv til å formidle, forteller psykolog Odéen.
LES OGSÅ: Deltidsjobbene med de beste frynsegodene
Roer nervene til arbeidsgiver
La oss skylde på fagforeningene et øyeblikk. De har vært så flinke. Folk kan nesten ikke sparkes i Norge, og hvis en arbeidsgiver ansetter feil person, er det vanskelig å bli kvitt dem igjen. Det er derfor en særlig stor risiko å ansette en nyutdannet som ikke har håndfaste beviser å trekke frem når de hevder at de helt sikkert er gode i kunderelasjoner. Og her kan en god attest fra servitørjobben roe ned nervene til arbeidsgiveren.
– Jo mer man har av konkrete data som sier at denne personen er bra, jo mindre risiko kan arbeidsgiver oppleve. En person som ikke har den erfaringen kan være like dyktig i rollen, men har arbeidsgiver valget, tar de ofte den som har minst risiko, som de kan være mest trygge på at faktisk har de egenskapene de sier, forklarer Magnus Odéen.
– Når du skal presentere jobben din på CV-en, så tenk litt igjennom hva du fikk der av kompetanse som du kan bruke i den nye jobben, kanskje på et mer grunnleggende nivå. Og gjerne vær litt konkret, det blir fort litt sånn "jobbet med mennesker", råder psykologen.
