Siden oljeprisfallet sommeren 2014 har vi fått høre at Norge må omstille seg. Så langt er det stort sett bare de nærmeste berørte som har følt krisen direkte på kroppen: nedbemannede oljearbeidere og geografiske områder som Sør- og Vestlandet der oljenæringen har stått sterkest.
I Oslo vokser derimot boligmarkedet som aldri før og varehandelen i de åtte første månedene i 2016 var 14 prosent høyere enn samme periode året før. Derfor er det kanskje ikke så rart at det store flertallet av oss ikke har tatt inn over oss de dramatiske effektene dette vil ha for Norge på sikt.
Må øke eksporten
I Norge er vi med rette stolte over velferdssystemet vårt. Men visste du at selv med en oljepris på 60 USD fatet, må vi øke annen eksport med 3 prosent hvert eneste år i 20 år fremover for å kompensere for tapte olje- og gassinntekter? I dag er prisen for et fat Brent vel 55 USD. Eksportgapet kaller vi i Innovasjon Norge det.
Det som bør bekymre oss enda mer er at den norske eksporten er konsentrert om svært få selskaper. Fem foretak alene står for 40 prosent av norsk eksport (SSB, 2014), de fleste av disse innen olje- og gassrelaterte næringer. Utvider vi analysen litt, ser vi at det ikke er mer enn 100 selskaper som står bak 75 prosent av den norske eksporten.
Vi trenger med andre ord flere næringer og flere bedrifter med internasjonale ambisjoner.
Sterk på produkt, dårlig på markedsføring
Så hvor står vi da? For å finne ut dette gjennomførte Innovasjon Norge sommeren 2016 en undersøkelse blant næringslivsledere i 17 land. Resultatet viser at Norge står sterkt på produkt, men dårlig på markedsorientering og kommersialisering. Vi har svært konkurransedyktig teknologi, men vi produserer prototyper og ikke serier. Vi er attraktive samarbeidspartnere med lave strukturer, lite korrupsjon og vi er seriøse, men vi er dårlig på kulturforståelse, liker å gjøre ting på vår måte, orienterer oss i liten grad om kundene og tenker ikke massemarked.
LES OGSÅ: Franchise: En innføring i begrepet
Internasjonale målinger bekrefter også at Norske næringslivsledere skårer dårlig på internasjonal erfaring, langt bak Sverige og Danmark. Litt rart å tenke på i og med at vår historie har vært preget av en økonomi som i stor grad har vært basert på internasjonal handel, fra tørrfiskeksporten i middelalderen til verdens største sjøfartsnasjon på 18-1900 tallet. Selv har jeg de siste årene snakket med flere bedriftsledere som ikke ønsker å satse mer internasjonalt fordi det innebærer risiko og dessuten har de hatt nok å gjøre hjemme. Mye tyder på at oljeeventyret har dopet oss. Kundene har kommet til oss, vi har ikke trengt å komme til dem.
LES OGSÅ: Ansatte lykkeligst i små bedrifter
Snakk med kundene
Den gode nyheten er at vi besitter teknologi og høy kompetanse som verden etterspør og som vi kan videreutvikle. Men det er forskjell på å selge avansert teknologi og en råvare som olje. Det vi må fokusere på nå, er å orientere oss i markedene ute. Da er det ett sted vi skal begynne, og det er hos mulige kunder. Ikke for å selge, men for å lytte. Som den Silicon Valley baserte seriegründeren og startup guruen Steve Blanks sier: «Der finnes ingen fakta (eller svar) i bygningen – så pell deg ut og snakk med kundene!» Det å gå i dialog med mulige kunder er nemlig den beste måten å redusere forretningsrisiko på. Gjennom kundedialogen kan vi finne ut hvordan vi kan utvikle våre løsninger og bygge skalerbare forretningsmodeller som kan bygge nye varige konkurransefortrinn for Norge.
LES OGSÅ: Norges første inkubator for flyktninger
Vi er en liten åpen økonomi. Den globale konkurransen vil vi møte også på hjemmemarkedet, så hvorfor ikke forsøke å møte den ute der det store potensialet til inntektene ligger?
Lurer du på hvordan du skal gå frem? Innovasjon Norge er representert i 30 land verden rundt, alle er aktuelle markeder for norsk industri og næringsliv. Våre folk står klare til å bistå med å identifisere potensielle kunder og hjelpe deg i dialogen med dem. Et første skritt kan derfor være å ta en prat med oss.