Jeg har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra University of Essex i England. Etter studiene jobbet jeg et halvt år i Genève som praktikant ved den norske delegasjonen til WTO og EFTA. I løpet av oppholdet der fikk jeg innblikk i hvordan det er å jobbe i skjæringsfeltet mellom fag og politikk. Det gjorde meg enda mer motivert til å søke jobb i Finansdepartementet. Nå har jeg jobbet her i tre år.
Arbeidsdagene er veldig varierte, og det er kanskje noe av det jeg liker aller best ved å jobbe her. Når jeg kommer på jobb om morgenen, har jeg sjelden fullstendig oversikt over hvordan arbeidsdagen min vil se ut. Noen dager er det veldig hektisk med mye møteaktivitet, mens jeg andre dager har bedre tid til å fordype meg i saker jeg jobber med. Det er ofte korte frister, særlig i innspurten av arbeidet med statsbudsjettet. Jeg jobber med miljøavgifter, for eksempel drivstoffavgiftene. Det er spennende at flere av sakene jeg jobber med, er dagsaktuelle og får mye oppmerksomhet i media. Ett eksempel på det er variasjoner i drivstoffprisene. Det er et tema som engasjerer mange.
Jeg bruker samfunnsøkonomisk teori hver dag, for eksempel når jeg skal vurdere om et forslag om endringer i miljøavgiftene er fornuftig, eller når avgiftene skal vurderes mot andre virkemidler i miljøpolitikken. Noen ganger er ikke den samfunnsøkonomisk optimale løsningen gjennomførbar, og da gjelder det å finne en alternativ løsning som gir lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. For tiden sitter jeg i sekretæriatet til Grønn skattekommisjon, noe som gir meg mulighet til å gå enda mer i dybden på faglige problemstillinger. Det er mange dyktige kollegaer som ikke har noe imot å dele av kunnskapen sin, og jeg kan diskutere saker med dem. Det gjør at læringskurven er bratt og at man hele tiden utvikler seg.
Mitt tips er å vise interesse for faget og generelt å være samfunnsengasjert. Gode karakterer er selvsagt også viktig. Hos oss bør du kunne uttrykke deg godt både muntlig og skriftlig. Vi jobber med mange vanskelige problemstillinger, og det er viktig å kunne framstille disse på en måte som gjør dem forståelige også for dem som ikke kjenner saken like godt som deg.