(KarriereStart.no): 

De fleste arbeidstakere i Norge har krav på at arbeidsgiver setter av minst to prosent av lønnen til fremtidig pensjon (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). Når du er frilanser har du imidlertid ikke rett til å bli inkludert i dine oppdragsgiveres tjenestepensjonsordninger. Dersom du ønsker å sitte igjen med mer enn det du får i alderspensjon fra folketrygden, er du dermed nødt til å spare selv.

 

Pensjonssparing for næringsdrivende

Dersom du er selvstendig næringsdrivende frilanser (se faktaboks), og har høy inntekt (mellom 627 427 og 1 060 440 kroner), kan det lønne seg å opprette en frivillig pensjonssparing for næringsdrivende. Pensjonsavtalen kan opprettes i de fleste banker og livsforsikringsselskaper.

Ordningen gjør at du kan spare fire prosent av overskuddet i næringsinntekt mellom 1 og 12 G i folketrygden (mellom 88 370 og 1 060 440 kroner i 2014).

- Det er mye mindre enn det man maksimalt kan innbetale i en vanlig innskuddspensjonsordning, men samtidig er det jo dobbelt så mye som minimumskravet på to prosent (OTP), som veldig mange er omfattet av, sier Birger Myhr, som er daglig leder i Pensjonseksperten. 

Med en slik spareordning vil du kunne få mellom 39 og 51 prosent i skattefradrag på den delen av inntekten du sparer. Summen du sparer kan trekkes fra på næringsinntekten. Dermed er det marginalskatten (den skattesatsen du har på den siste kronen du har tjent) du får i fradrag for å spare i denne ordningen. 

To typer frilansere: 

 
- Selvstendig næringsdrivende driver virksomhet for egen regning og risiko, som er egnet til å gi økonomisk overskudd. Dette er gjerne frilansere som har opprettet sitt eget enkeltpersonforetak. Som selvstendig næringsdrivende frilanser fakturerer du oppdragsgiver og har selv ansvar for å trekke skatt på det du tar ut i lønn. Du betaler ikke arbeidsgiveravgift. 

- Med lønnsmottagende frilanser menes en frilanser som får utbetalt lønn og blir trukket skatt av oppdragsgiver, uten å være ansatt. Oppdragsgiver er dessuten pliktig til å betale arbeidsgiveravgift til staten. 
 

Maksimalt innskudd er 38 883 kroner (beregnet etter grunnbeløpet per 1.5.2014). Det gir et skattefradrag på 19 830 kroner.

Utbetaling av den frivillige innskuddspensjonen kan, hvis du ønsker det, starte samtidig som utbetalingen av alderspensjonen fra folketrygden. Dette er tidligst ved fylte 62 år. Utbetalingstiden må være på minimum ti år og må vare frem til du er 77 år. Dersom du velger å ta ut innskuddspensjon fra du er 65 år, må for eksempel utbetalingstiden være på minimum 12 år.

Lønnsmottagende frilansere (se faktaboks) kan også benytte seg av denne spareordningen, men det er noen forskjeller i forhold til selvstendig næringsdrivende frilansere:

- For denne gruppen er det brutto frilans personinntekt (lønnsinntekt) som teller som pensjonsgrunnlag.

- Fradraget skjer i frilansernes selvangivelse, og fradragseffekten er lavere (27 prosent).

NB! Fristen for å få pensjonsfradrag for 2014 med denne ordningen går ut 31.3.2015.

LES OGSÅ: Hva er en frilanser? Få en rask innføring i begrepet 

 

Ikke gunstig for de med lav inntekt  

Pensjonsspareordningen for næringsdrivende kan være svært lukrativ for personer med inntekt over 7,1 G (627 427 kroner per 1.5.2014). Har du inntekt under dette bør du imidlertid tenke deg nøye om før du inngår en slik avtale.

- Det går rett og slett på at hvis man tjener under 7,1 G så vil pensjonsinnskuddet redusere næringsinntekten sånn at man betaler mindre skatt. Og det er jo gunstig, men samtidig reduserer man også pensjonsgrunnlaget i folketrygden, og det er veldig ugunstig. Så i utgangspunktet vil jeg si at dette er veldig gunstig for personer som har en inntekt over 7,1 G, sier Myhr. 

Opptjeningen av folketrygd skjer nemlig på inntekter opptil 7,1 G. Hvert år blir 18,1 prosent av denne inntekten overført til din pensjonsbeholdning, som igjen danner grunnlaget for alderspensjonen du får fra folketrygden. Dersom du tjener under 7,1 G risikerer du med pensjonsspareordningen for selvstendig næringsdrivende, å tape 18,1 prosent som staten gir deg til folketrygdsparing. Dette kan føre til at du får utbetalt lavere alderspensjon når den tid kommer.

Merk deg også at skattefradraget du får i årene du sparer ikke er en gave uten forbehold. I praksis er det en utsettelse av skatt til du blir pensjonist. Dersom du har under 7,1 G i inntekt kan du bli nødt til å betale tilbake en betydelig del av skattefradraget når du er pensjonist, og samtidig få lavere alderspensjon fra folketrygden. Jo lavere inntekt du har, jo mindre lønnsom blir denne ordningen
 

NB! De nye opptjeningsreglene i folketrygden, der 7,1 G er høyeste pensjonsgivende inntekt, gjelder for personer født i 1960 eller senere. Personer som er født tidlig eller midt på 1950-tallet opptjener folketrygd helt eller primært basert på gamle opptjeningsregler, med blant annet førtiårsregel og besteårsregel. For disse er det ikke mulig å si på generelt grunnlag hvordan pensjonsopptjeningseffekten blir. Den kan være svært stor eller den kan være null. Her er det altså individuelle forhold knyttet til egen opptjeningshistorikk som vil avgjøre.

 

For frilansere med lavere inntekt 

- Utover denne fireprosenten så har man muligheten til annen type sparing. Såkalt ikke-skattemotivert sparing, som betyr at man betaler skatt av inntekten og sparer ferdig beskattede penger i fond eller lignende. Ulempen med det er at du ikke får noen skattereduksjon på sparetidspunktet, men du betaler heller ikke noen skatt ved utbetaling utover normal kapitalskatt av avkastningen, forteller Myhr. 

 

Ifølge daglig leder i Pensjonseksperten, kan det være lurt å kutte ut pensjonsspareordningen for selvstendig næringsdrivende dersom du har lavere inntekt enn 7,1 G og heller spare i fond eller på andre måter.

 

- Du vil fort havne i en situasjon der de fire prosentene ikke er tilstrekkelig, og da må du eventuelt gjøre begge deler. Da kan det være like greit å bare kutte ut den frivillige pensjonsordningen, og heller etablere kun én sparing av ferdig beskattede penger sånn at du har alt samlet, sier Myhr. 

 

LES OGSÅ: Slik får du orden i en kaotisk frilanshverdag 

 

Individuell pensjonssparing  

Et alternativ til pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende er individuell pensjonssparing (IPS). Alle over 18 år med skattbar inntekt kan inngå en slik avtale.

Med IPS kan du spare inntil 15 000 kroner i året til egen pensjon, og få 27 prosent av beløpet du sparer i skattefradrag (maksimalt 4050 kroner årlig).

Du betaler ingen formueskatt eller skatt på avkastningen på sparebeløpet i spareperioden.

Pengene er bundet frem til pensjonsalder, og må tas ut over en periode på minimum ti år. Utbetalingene beskattes som vanlig pensjonsinntekt. Skattefradraget blir dermed som et langsiktig lån fra staten å regne.

 

LES OGSÅ: Får styre sin egen hverdag som frilansjournalist  

 

Kritisert ordning 

De oppsparte midlene i IPS beskattes altså som vanlig pensjonsinntekt når du tar dem ut igjen som pensjonist. En ting du derfor bør være obs på før du starter sparing i IPS er at, avhengig av hvor mye skatt du får som pensjonist, kan det hende at du er nødt til å betale mer i skatt enn de 27 prosentene du får i skattefradrag når du setter inn pengene. Spareordningen har derfor fått mye kritikk.

Daglig leder i Pensjonseksperten, Birger Myhr, går så langt som å si at IPS-ordningen er skattemessig ugunstig.

- IPS er skattemessig ugunstig på grunn av at man på sparetidspunktet kun får fradrag for kapitalskatten, 27 prosent, mens man fortsatt må betale trygdeavgift og eventuell toppskatt på beløpet. På utbetalingstidspunktet må man beskatte utbetalingen som pensjonsinntekt med både trygdeavgift, riktignok lav sats, kapitalskatt, 27 prosent, og eventuell toppskatt, forteller Myhr. 

Dette innebærer altså at du må betale trygdeavgift og eventuell toppskatt to ganger av de samme pengene.

- Da er det generelt bedre å spare ferdig beskattede penger. På utbetalingstidspunktet betaler man da kun kapitalskatt på den delen av avkastningen som overstiger skjermingsfradraget. Disse pengene er jo heller ikke låst, slik at man kan benytte dem til hva man vil og når man vil, om spesielle behov skulle dukke opp. 

 

Mener IPS-ordningen kan forbedres 

Forsikringsselskapet Storebrand har tidligere tilbudt IPS-ordningen til sine kunder. Til KarriereStart forteller kommunikasjonssjef for pensjon, Anthon Andreassen, imidlertid at Storebrand, grunnet dagens skattesystem, verken selger eller anbefaler dette produktet lenger.

Nordea tilbyr fortsatt IPS, men assisterende
kommunikasjonssjef, Johannes Stenwig,
mener ordningen kan bli bedre. (Foto: nordea.com) 
 

Nordea tilbyr på sin side fortsatt IPS, men mener det er rom for forbedring i ordningen
 

- Dessverre er det slik at når du tar ut pengene som pensjonist, blir dette beskattet som pensjonsinntekt. For veldig mange, avhengig av hva du får utbetalt i pensjon, så vil de skatte mer av pengene når de tar dem ut, gjerne i over 30 %. Det er ikke symmetri i skattefradraget, og det mener vi gjør at denne ordningen ikke er like god som den kunne vært, sier Johannes Stenwig, assisterende kommunikasjonssjef i Nordea. 

Ifølge Stenwig passer IPS-ordningen best for personer som har kjøpt og begynt å betale ned på egen bolig, og er i full jobb.

- De som ikke tjener nok til å utnytte skattefordelen, og de som begynner å nærme seg pensjonsalder, typisk fem-ti år igjen av arbeidskarrieren, bør vurdere andre spareformer, sier Stenwig. 

- Hvorfor tilbyr dere fortsatt IPS?

- Nordea har valgt å prise denne ordning annerledes enn våre konkurrenter, derfor er dette et produkt som kan passe for en del av våre kunder. Men vi anbefaler å ta en prat med din rådgiver for å se på om IPS er det beste for den enkelte eller om andre løsninger kan være bedre, sier Stenwig og legger til: 

- Likevel er vi veldig tydelige på at ordningen må endres. Først og fremst med skattesymmetri, men da burde også beløpsgrensen økes. Når myndighetene krever at vi tar mer ansvar for vår egen pensjonssparing, bør de også vise vei ved å gjøre IPS til den samme suksessen som vi ser BSU har blitt. De som legger seg til gode sparevaner tidlig blir gode sparere. Og når dagens unge blir pensjonister er det viktig at så mange som mulig begynner så tidlig som mulig med å spare til pensjon. Derfor er IPS-ordningen en viktig ordning, og et symbol på om myndighetene virkelig ønsker å legge til rette for at alle tar mer ansvar for sin egen pensjonssparing. 

 

(Kilder: nav.no, pensjonseksperten.no, regjeringen.no, risanger.no)


Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger