(KarriereStart.no): 

Frilansere har ikke krav på feriepenger, sykepenger, yrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring fra oppdragsgiver. Du inkluderes ikke i oppdragsgiverens tjenestepensjonsordning.

Så hvilke muligheter har du egentlig til å sikre deg ved sykdom, yrkesskader og pensjonsavgang?  

 

Feriepenger 

Som frilanser har du i utgangspunktet ikke krav på feriepenger. Unntaket er frilansere som faller inn under frilansbilaget i Journalistavtalen. Disse er sikret rett til feriepenger via nevnte tariffavtale. 

For å havne i denne kategorien er man nødt til å oppfylle følgende krav: «De frilansere som i den enkelte avis i kalenderåret hever et honorar som overstiger kr 7000, skal utbetales en feriegodtgjørelse på 9.9 % av honoraret i kalenderåret. Feriepenger utbetales senest innen 1. mars.»

 

LES OGSÅ: Hva er en frilanser? Få en rask innføring i begrepet  

 

Dersom du blir syk 

Skulle du bli sykemeldt har du ikke krav på sykepenger fra oppdragsgiver. Du har imidlertid krav på sykepenger fra NAV fra 17. sykefraværsdag. Hvor mye du får utbetalt avhenger imidlertid av om du regnes som ikke-ansatt lønnsmottaker eller selvstendig næringsdrivende frilanser. 


Arbeidstaker:  
 
«Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste», heter det i arbeidsmiljøloven. Som frilanser faller du utenfor denne definisjonen. Konsekvensen av dette er at du ikke har rettigheter som arbeidstaker i forhold til arbeidsmiljøloven
 

Med ikke-ansatt lønnsmottaker menes en frilanser som får utbetalt lønn og blir trukket skatt av oppdragsgiver, uten å være ansatt. Oppdragsgiver er dessuten pliktig til å betale arbeidsgiveravgift til staten.

Selvstendig næringsdrivende driver virksomhet for egen regning og risiko, som er egnet til å gi økonomisk overskudd. Dette er gjerne frilansere som har opprettet sitt eget enkeltpersonforetak. Som selvstendig næringsdrivende frilanser fakturerer du oppdragsgiver og har selv ansvar for å trekke skatt på det du tar ut i lønn. Du betaler ikke arbeidsgiveravgift, og har derfor ikke like gode trygderettigheter som en ikke-ansatt lønnsmottaker.

NB! Mottar du lønn for noen oppdrag og fakturerer for andre, blir du av NAV regnet som selvstendig næringsdrivende, uansett hvor liten andel av inntektene som kommer fra fakturerte oppdrag.


Som ikke-ansatt lønnsmottaker får du utbetalt 100 prosent av inntektsgrunnlaget ditt fra dag 17. Ventetiden på 16 dager starter i det øyeblikket du har oppsøkt lege eller NAV har mottatt melding om at du er arbeidsufør. Tegner du en frivillig tilleggsforsikring med NAV, med en premie på 2,3 prosent av forventet årsinntekt, kan du sikre deg rett til full utbetaling allerede fra første sykedag.

Er du selvstendig næringsdrivende frilanser får du kun dekket 65 prosent av inntekstgrunnlaget fra dag 17. For å få ytterligere støtte kan du tegne en av følgende tilleggsforsikringer
 

1. 65 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag (premie på 1,8 prosent av forventet årsinntekt)

2. 100 prosent fra 17. sykedag (premie på 2,8 prosent av forventet årsinntekt)

3. 100 prosent fra første sykedag (9,3 prosent av forventet årsinntekt)

Den øvre grensen for sykepengegrunnlaget er på 6 G (G= grunnbeløp i folketrygden). Per 1.5.2014 er grunnbeløpet på 88 370 kroner. Forsikringen gir deg altså ikke dekning for inntekt utover 6 G. 

Forsikringen trer i kraft fire uker etter at NAV har mottatt og innvilget søknaden. Du kan trekke fra premien for disse forsikringsordningene på selvangivelsen.

 

LES OGSÅ: Slik får du orden i en kaotisk frilanshverdag   

 

Ved yrkesskader  

Som frilanser kan du ikke kreve å få yrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring av dine oppdragsgivere. Dersom du ønsker å sikre at du får støtte ved yrkesskader, er du nødt til å tegne en frivillig tilleggstrygd. Da har du rett på støtte hvis du blir helt eller delvis ufør som følge av en ulykke eller lignende mens du jobber. 

Alle under 67 år, som har en forventet årsinntekt over folketrygdens grunnbeløp, kan tegne frivillig trygd.

Frivillig yrkesskadetrygd tegnes for minst ett år, og den årlige premien er på 0,4 prosent av din forventede årsinntekt utenfor tjeneste (som frilanser). Yrkesskadetrygden gjelder fra det tidspunktet NAV mottar søknaden din, eller fra et bestemt fremtidig tidspunkt, dersom du har søkt om det.


 

LES OGSÅ: Får styre sin egen hverdag som frilansjournalist   

 

Pensjonsordninger 

De fleste arbeidstakere i Norge har krav på at arbeidsgiver setter av minst to prosent av lønnen til fremtidig pensjon (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). Når du er frilanser har du imidlertid ikke rett til å bli inkludert i dine oppdragsgiveres tjenestepensjonsordninger. Dersom du ønsker å sitte igjen med mer enn det du får i alderspensjon fra folketrygden, er du dermed nødt til å spare selv.

Det finnes flere ulike sparemuligheter. Er du selvstendig næringsdrivende kan du for eksempel inngå frivillig pensjonssparing for næringsdrivende. Ordningen tillater deg å spare fire prosent av overskuddet i næringsinntekten mellom 1 og 12 G i folketrygden (mellom 88 370 og 1 060 440 kroner i 2014). Med en slik spareordning vil du få mellom 39 prosent og 51 prosent skattefradrag på den delen av inntekten du sparer. Ordningen er aller mest gunstig for personer med høy inntekt (over 7,1 G).

En annen pensjonssparemulighet er individuell pensjonssparing (IPS). Med denne ordningen kan du spare inntil 15 000 kroner i året til egen pensjon og få 27 prosent av beløpet du sparer i skattefradrag (maks 4050 kroner årlig). Du betaler ingen formueskatt eller skatt på avkastningen på sparebeløpet i spareperioden.

Pengene beskattes som vanlig pensjonsinntekt når du tar dem ut igjen som pensjonist. Merk derfor at, avhengig av hvor mye skatt du får som pensjonist, kan det hende at du er nødt til å betale mer i skatt enn de 27 prosentene du får i skattefradrag når du setter inn pengene.

I både IPS-ordningen og pensjonsspareordningen for selvstendig næringsdrivende er pengene bundet frem til pensjonsalder og kan tas ut tidligst ved fylte 62 år.

Dersom du ikke ønsker å binde sparepengene dine til en pensjonsordning kan du heller velge å spare ferdig beskattede penger i fond eller lignende.
 

- Ulempen med det er at du ikke får noen skattereduksjon på sparetidspunktet, men du betaler heller ikke noen skatt ved utbetaling utover normal kapitalskatt av avkastningen, forteller Birger Myhr, som er daglig leder i Pensjonseksperten. 

NB! Det er fordeler og ulemper både med frivillig pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende og IPS-ordningen. Mer informasjon om de to ordningene får du her

 

(Kilder: altinn.no, mediebedriftene.no, nav.no, nj.no, pensjonseksperten.no, regjeringen.no, risanger.no) 

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger