Det sier Gisle Hellsten, leder ved Karrieresenteret på Universitetet i Oslo. Vi inviterte ham til Eldorado og fikk tips og innspill til hva man bør gjøre.  Hellsten mener nordmenn generelt er for beskjedne når de skal søke jobb. De er beskjedne i CV-en, de er beskjedne i søknaden, og de er beskjedne på intervju.

 

- Jeg representerer jo studenter, og min erfaring er at overdreven ydmykhet er mye vanligere enn å trekke frem det de har vært virkelig gode på.

 

Han forteller at normalen i Norge er å være moderat og trygg, og ikke snakke for mye positivt om seg selv. Dette skyldes ikke nødvendivis jantelov, men kanskje delvis kulturen rundt studiene. Som student og akademiker får man hele veien erfare at det er ting man ikke vet og ikke kan, og dette kan påvirke holdningene man har. Jo mer kunnskap du får, jo mer erkjenner du at du kan lære.

 

Hellsten mener imidlertid at å presentere seg for ydmykt, er en uheldig strategi, og at det ofte er bedre å tørre å skryte litt. Samtidig presiserer han viktigheten av ærlighet:

 

- Regel nummer én når det gjelder CV og søknad: Aldri lyv! Det blir du ferska på, garantert.

 

Når du først har blitt tatt i løgn, er det ingen vei tilbake, og hvis du har blitt tatt i én løgn, vil ofte arbeidsgiver lure på hva annet du lyver om. Dette er åpenbart ikke noe godt utgangspunkt for et samarbeid.

 

Så, man bør altså snakke positivt om seg selv, og tydelig på hva man kan, uten av det går over i usannheter. Men hvor mye bør man egentlig ha med på CV-en og i søknaden, og i hvilket detaljnivå? Hellsten forteller at det kan avhenge av hvilket segment man søker, og hvor langt man har kommet i karrieren. En nyutdannet er som regel ganske ukjent for arbeidsgiver, og da kan det være en fordel å utbrodere om flere kompetanser både i CV og søknad. En mer erfaren søker kan vise til mer konkrete resultater, som i større grad taler for seg.

 

Bør man ringe?

Et vanlig råd innen jobbsøking er at man bør ringe arbeidsgiver. Dette vil ikke Hellsten gi noe generelt råd på, og påpeker at dette varierer fra situasjon til situasjon. Noen ganger får man detaljerte svar og tidsrammer, mens det andre ganger er mer uklart. Ikke ring bare for å ringe, og ikke spør om selvfølgeligheter.

 

- Da kan man lure litt på kandidatens vurderingsevne. Dette fortalte jeg deg i forrige uke! Hva var det med det du ikke forsto?

 

Av og til kommer man over en stillingsannonse som ser svært interessant ut, men arbeidsgivers liste over ønskede kvalifikasjoner virker avskrekkende. Bør man søke selv om man ikke oppfyller alle kravene?

 

Hellsten gir et ja med forbehold til dette. Han påpeker at det er viktig å skille mellom det han kaller må-krav og bør-krav. Må-krav er krav til formell kompetanse Hvis de etterlyser en jurist, bør man også være jurist. Bør-krav handler om personlighet, erfaring og uformell kompetanse.

 

- Hvis du har oppfylt må-kravene, og besvarer 30-40% av bør-kravene, så synes jeg du absolutt kan søke. Ikke la deg skremme for mye av annonsen!

 

Når du så formulerer søknaden, anbefaler Hellsten at du skriver om det du kan, og ikke det du ikke kan, da dette kommer implisitt fram.

 

På intervjuet

Når man har kommet til intervjusituasjonen, påpeker igjen karriereveilederen at overdreven ydmykhet ikke er det lureste. Samtidig er han tydelig på at det ikke nødvendigvis holder å bare si hva man kan. Bruk eksempler! Fortell om hva du har gjort, og beskriv hvordan du har håndtert konkrete situasjoner.

 

- Forklar situasjonen du var i, forklar hvilke alternativer du sto i, argumenter for hvorfor du gjorde som du gjorde, og vis resultat.

 

Mange stillingsannonser etterlyser utadvente medarbeidere, og mange sitter nok med et inntrykk av at ekstroverte har en fordel i intervjusituasjoner. Noen er imidlertid introverte av natur, så hvordan bør de håndtere dette? Hellsten foreslår da å rett og slett ta tyren ved hornene og si at man ikke er helt komfortabel, og heller demonstrere egnethet ved å vise til konkrete tidligere resultater. Hvis det er en praktisk jobb, som for eksempel programmerer, kan man også vurdere å be om arbeidsprøver.

 

Til slutt er vi tilbake der vi startet: Ikke vær for beskjeden! Har du fått en A på masteren din, så ikke gjem det. Hvis du i tillegg har oppnådd gode akademiske resultater samtidig som du har hatt barn hjemme, vært medlem av en forening eller jobbet ved siden av, vil dette kunne gi positivt inntrykk. Målet er jo faktisk å vise at man er en bedre kandidat enn de andre som har vært på intervju.

 

- Det viktigste i en jobbsøkerprosess er faktisk ikke å delta; det er å vinne.