Hei bloggen!

De tre første ukene i produksjon (blokk 1) var jeg helt utslitt når jeg kom hjem. Det var så mye nytt som skulle læres, og jeg var veldig bestemt på at jeg skulle lære mest mulig på så kort tid som mulig slik at jeg kunne bidra. Dette kommer jeg nok ikke unna i prosjektering heller, også nå prøver jeg å lære mest mulig på kortest mulig tid. Heldigvis er det ikke like mye som i produksjon (ennå!).

Det har til nå vært en myk overgang der man avslutter eller gir fra seg ansvar man har hatt i blokk 1 og tar på seg nye oppgaver i blokk 2. Det at vi har én uke i Stockholm skaper også en slags følelse av at hver blokk er et kapittel; Det skaper et tydelig skille, men det er veldig trist å ikke lengre være en del av Strandholmen-gjengen. På bildet under er meg, Simen og Roy-André. Vi utgjorde, sammen med Jørn og Dina på prosjektering, Maria på innredning og Elin på salg, team Strandholmen med Anders som team-leder. #DreamTeam

Bekkeskogen

Nå er det på tide å bli en del av et nytt prosjekt. Jeg har blitt tildelt to småhus-prosjekter. Nok en innstilling for hjernen, men det kommer til å bli utrolig lærerikt. Jeg kan fremdeles dra nytte av det jeg lærte i produksjon, selv om det var et blokk-prosjekt. I løpet av den første uken har jeg bare jobbet litt med ett av prosjektene. Dette prosjektet kalles for Bekkeskogen. Dette finner du ikke i porteføljen vår ennå fordi det fremdeles er på prosjekteringsstadiet.

Tegningene som skal benyttes i prospektet er ikke klare, og det er de ikke før nærmere påske. Jeg har for det meste satt meg inn i JMs system og sett på det vi kaller PAN, prosjekteringsanvisninger. Vi jobber stadig for standardisering, og dette er et av tiltakene vi har for å få til dette. Det blir mye lesing nå frem til jeg skjønner bedre hvordan systemet fungerer og hvordan ting henger sammen. Frem til da er jeg litt potet og lesehest.

St. Lucia-feiring på kontoret

Et bilde sier mer enn tusen ord? Den 13. desember var St. Lucia-dagen, og dette ble selvfølgelig feiret. Region Syd et sprudlende og energisk kontor med et utrolig koselig arbeidsmiljø og medarbeidere, så det hadde nesten vært mer rart om det ikke ble gjort noe ut av denne dagen.

Vi møttes på handicap-doen kl. 8.10 (eller, jeg gjorde det, de andre var allerede klare) iført hvitt. Jeg tolket dette litt for bokstavelig, noe jeg har en liten uvane å gjøre, og kom i de lyseste klærne jeg hadde; Hvit t-skjorte og lys jeans. De mente selvfølgelig en hvit Lucia-kjole eller tilsvarende. Det hadde ikke jeg med, men jeg fikk låne en hvit duk og ble kledd opp som Lucia av de andre inne på doen.

Deretter gikk vi inn, slukket alle lysene og satte på høyttaleren som spilte lys og klare barnesang av den kjente Lucia-sangen mens vi selv gikk og sang så godt vi kunne til de lyse tonene – noe som endte opp i stor grad til miming.

-Anja