(KarriereStart.no):

Greit nok. Bare det at du sitter der du gjør, burde vel være en viss indikator på hvordan du håndterer en stressende situasjon. Men det er ikke denne typen stress arbeidsgiveren har i tankene når du blir spurt om hvordan du takler stress på jobben.

 

De aller fleste jobber innebærer en viss porsjon stress. Det kan være i form av stramme deadlines, stor pågang fra kunder, krevende arbeidsoppgaver eller en stadig økende mengde e-poster som skal leses og besvares på kortest mulig tid. Spørsmålene om hvordan du håndterer stress handler rett å slett om å danne seg et bilde av hvor god du vil være i den aktuelle jobben når det står på som verst. Arbeidsgiveren vil vite at du er i stand til å håndtere stress på en profesjonell måte – uten å bukke under for presset.

 

Ved å levere gode svar på dette temaet får du vist at du evner å bruke stress til din fordel – noe som forhåpentligvis gjør at du skiller deg ut fra de andre søkerne.

 

Her kan du lese om de negative stressreaksjonene arbeidsgiveren helst vil unngå hos sine ansatte, noen eksempler på dårlige svar – og ikke minst oppskriften på hvordan du formulerer et solid svar.

 

LES OGSÅ: Kommunikasjonsrådene som gir deg et fortrinn i jobbintervjuet

 

Negative stressreaksjoner

Grunnen til at intervjueren i det hele tatt stiller spørsmål om hvordan du takler stress, er innlysende nok å avdekke hva slags reaksjonsmønster du har i møte med stress. Her er noen vanlige stressreaksjoner som ikke vil telle positivt i intervjuerens øyne: 

  • Sinne: De ønsker ikke ansatte som reagerer med sinne i møte med stress. Sinne kan ha mange ofre, og det sier seg selv at en hissigpropp ikke vil ha en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet.
  • Tristhet: Dette er i praksis den motsatte stressreaksjonen av sinne. Noen reagerer med å bli overveldet og triste eller deprimerte i møte med stress. Det fører ofte til at de blir svært lite effektive i arbeidet, og dermed graver seg enda dypere ned i problemet.
  • Kapitulasjon: I stressende situasjoner er det mange som reagerer som en hjort i lyset fra en møtende bil. De fryser fullstendig og minster all evne til å håndtere situasjonen på en fornuftig og produktiv måte.
  • Delegering: Selv om det kan være smart å delegere oppgaver for å håndtere en stressende situasjon, er det ikke positivt hvis ryggmargrefleksen er å delegere med én gang det blir litt mye å gjøre. Man bør ha evnen til å kunne ta grep uten å dytte oppgavene over på andre ved første mulighet.

 

LES OGSÅ: Denne researchen kan avgjøre jobbintervjuet

 

Slik bør du ikke svare

«Stress? Det har jeg aldri følt på i en jobbsituasjon.»

Intervjueren ønsker å ansette en person som ikke lar seg vippe av pinnen av stressende situasjoner. Men det er en viss forskjell på det å det å takle stress, og det å ikke kjenne på stress overhodet. Det er med andre ord ikke smart å fremstå som en følelsesløs robot som ikke kjenner på stresset når det først oppstår. Det å påstå at man aldri har følt seg stresset i en jobbsituasjon kan altså sende feil signaler.

 

Et annet poeng er at det virker lite troverdig. Så lenge du har noe som helst arbeidserfaring, har du mest sannsynlig kjent på stress i en eller annen form.

 

«Stress motiverer meg bare til å jobbe hardere.»

Dette kan kanskje virke som et godt svar, men det kan i verste fall tolkes i helt feil retning. Intervjueren kan sitte igjen med et inntrykk av at du er typen til å begrave deg selv i stresset når det først oppstår. Hvis du for eksempel får en stadig økende bunke med arbeidsoppgaver på pulten din, og velger å mangedoble arbeidskapasiteten fremfor å hente inn nødvendige ressurser, vet de sannsynligvis av erfaring at dette ikke er den mest hensiktsmessige måten å møte problemet på.

 

Det å vente for lenge med å hente inn hjelp med å få oppgavene unnagjort kan føre til at problemet blir langt større enn hva det hadde trengt å bli. Det kan resultere i at arbeidsgiveren må bruke langt flere midler for å løse problemet, enn hva som ville vært nødvendig hvis problemet hadde blitt adressert tidligere.

 

«Jeg går bort fra situasjonen, analyserer problemet fra alle vinkler, og angriper de mest stressende oppgavene på en effektiv måte.»

Dette er enda et eksempel på et svar som kan virke som en god ide – men som ikke er det. Her kan intervjueren få et inntrykk av at du er typen til å være unødvendig analytisk i en stressende situasjon. Noen ganger må man bare brette opp ermene og ta grep der det trengs, fremfor å ta seg tid til å analysere og planlegge unødvendig mye i forkant.

 

LES OGSÅ: Er du underkvalifisert for stillingen? Slik søker du

 

Slik bør du svare

Historiefortelling er generelt en veldig effektiv metode for å gi utdypende svar under jobbintervjuet. Det er ikke nok å bare si at du er god på å takle stress – du bør illustrere det med konkrete eksempler.

 

Når du skal tenke tilbake for å finne en egnet historie, må du tenke litt taktisk. Det er for eksempel ikke så lurt å fortelle om en stressende episode som kunne vært unngått, men som oppsto fordi du hadde vært uansvarlig, opptrådt uprofesjonelt eller gjort en tydelig feil. Finn heller om en episode hvor en stressende situasjon oppsto av årsaker utenfor din kontroll. I den grad det er mulig bør du velge et eksempel som relaterer til den jobben du har søkt på.

 

Når du forteller om episoden gjelder det å fokusere på hva du gjorde i den stressende situasjonen – og ikke hva du følte. Intervjueren ønsker å få innsikt i hvordan du håndterte situasjonen og hvordan du løste det på best mulig måte. Beskriv konkret hvilke grep du tok for å møte den stressende utfordringen, og dropp superlativene om hvor stresset du følte deg akkurat da.

 

I beskrivelsen av de konkrete grepene du tok, bør du også få med hvilke personlige egenskaper og myke ferdigheter som var nyttige i akkurat den situasjonen. Det kan for eksempel dreie seg om evnen til å jobbe organisert, strukturert og nøyaktig, samt hvordan du disponerte tiden, prioriterte oppgaver og opprettholdt kvaliteten i arbeidet. Du kan lese mer om hvordan du kan lære deg myke ferdigheter her

 

Basert på denne oppskriften kan et godt svar for eksempel formuleres slik: 

 

«Jeg vil ikke påstå at jeg liker stress, men jeg må innrømme at jeg har lært ekstremt mye om prioriteringer og god kommunikasjon i stressende situasjoner. I min forrige stilling jobbet jeg under to ulike ledere, og det hendte rett som det var at de ga meg viktige oppgaver som var vanskelig å gjennomføre samtidig. Så istedenfor å gjøre begge deler samtidig, noe som bare hadde blitt stress og kaos, tok jeg et felles møte med dem for å avklare hva som hastet mest, og hva som kunne vente til senere. Sammen utarbeidet vi en arbeidsplan som gjorde at vi fikk en organisert og fin oversikt med fornuftig prioritering av arbeidet. Det gjorde at jeg fikk gjennomført begge de viktige oppgavene både raskt og effektivt, uten unødvendig stress og frustrasjon. Den erfaringen har ført til at jeg er veldig opptatt av å bruke arbeidsplaner og lister som verktøy for å prioritere oppgaver. Som et resultat av dette har jeg lært meg å håndtere langt større arbeidsmengder – med kun en brøkdel av det stressnivået jeg var vant med fra tidligere.»

 

(Kilder: Theinterviewguys.com, Themuse.com, Ziprecruiter.com)

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger