(KarriereStart.no):
Dette kan Caroline Tovatt fortelle til Forskning.no etter sin doktoravhandling på Linköpings Universitet, som omhandler ulike prosesser rundt jobbrekruttering. Hun intervjuet tre ulike grupper: unge folk med jobb i hurtigmatindustrien, folk som hadde jobbet i sykepleien eller drosjenæringen som da var høyt utdannede og overkvalifiserte, og høyt utdannede som var i jobber der deres utdanning passet inn. Avhandlingen slo fast at det avgjørende går på sosial kapital, hvem vi kjenner som kan hjelpe oss.
Tilgang til sosial kapital
Tovatt forteller også til Forskning.no at det i ung alder er familiebakgrunn som kan være tellende. Bor man i et bra område, går på den rette skolen og har foreldre i jobb med høy status, får man en lettere start i arbeidsmarkedet. Noe av det vanligste kan være at man blir anbefalt gjennom familie, slekt eller venner som gjennom sine kontakter skaper muligheter både for å få en fot innenfor, eller til og med en jobb.
De som derimot har mindre ressurssterke foreldre, kan slite mer med å komme seg inn på jobbmarkedet. Tovatt bemerker at siden en stor del av ledige jobber i Sverige besettes gjennom sosiale nettverk, er det en tendens til at de som er omgitt av mennesker som er arbeidsløse, syke eller førtidspensjonerte har mindre tilgang til sosial kapital.
Verdifull innsideinformasjon
Tovatt legger imidlertid til at den sosiale kapitalen også kan handle om mer enn praktisk drahjelp. Den kan i stor grad handle om verdifull innsideinformasjon, organisasjonskultur og uskrevne regler. Dette vil være både konkrete ting, og uformell kunnskap. Konkrete ting vil være tips om ledige jobber, og at det er noen som anbefaler og kan bekrefte at en er dyktig, pålitelig og vil passe inn på arbeidsplassen. Den uformelle kunnskapen vil være på hvilken måte man skal søke, tips om selve arbeidsplassen, hvordan man skal oppføre seg og hvem man burde henvende seg til og så videre.
Relevant utdanning er heller ingen garanti, mener Tovatt. Hun intervjuet som nevnt en gruppe høyt utdannede akademikere som hadde jobbet som sykepleiere og drosjesjåfører uten å skape noe særlig nettverk. Avhandlingen viser hvordan disse senere fikk problemer med å konkurrere med studiekamerater som hadde vært aktive i studentforeninger, opparbeidet seg et stort nettverk, og lært hvordan systemet fungerte og hvordan de skulle ordlegge seg.
Mer ressurser, mer flaks
Avhandlingen kommer også frem til at de som kom fra ressurssterke familier har mer flaks enn andre. De med færre ressurser å trekke på, var mer utsatt for uflaks som nedgangstider, skilsmisse, sykdom og så videre.
- Ofte oppleves det som flaks når man får en jobb, men med mer overgripende analyser fremstår flaks som noe mer forutsigbart. Sosiologen Pierre Bourdieu hevdet at flaks er knyttet til sosial og geografisk bakgrunn, sier Tovatt til Forskning.no.