(Karrierestart.no):

Det er lenge siden tatoveringer var noe man kun fant på rockere, kriminelle og motorsykkelbanditter. I dag er det ikke lenger nevneverdig stigmatiserende å pryde seg med kroppskunst, og det er like sannsynlig at barnehageassistenten eller eiendomsmegleren har en strategisk plassert tatovering.
 
De siste årene har det blitt mer vanlig å plassere tatoveringer på mer eksponerte steder som hals, underarmer og hender.
 
Dette begynner å bli så vanlig at de fleste av oss ikke ville reagert på å møte en tatovert kollega. Men ser arbeidsgiveren det på samme måte? 

 

Samler på blekk

Bloggeren Mia Aale «samler på blekk» som hun skriver i presentasjonen i bloggen sin. Hun har tatoveringer på store deler av ryggen, brystet, begge armene og på oversiden av hånden. I tillegg har hun piercing i nesen og på overleppen. 
 
For tiden har hun ingen betalt jobb, men hun har et samarbeid med en modell hvor hun jobber med make-up og sminker henne til photoshoots. Dette er noe hun kunne tenke seg å jobbe med på fulltid.
 
Hun forteller at hun tenkte på at det kunne bli vanskelig å få enkelte jobber før hun tok tatoveringene.
 
- Jeg har reflektert litt over det. Spesielt før jeg tatoverte hånden min, et sted man ikke kan skjule med mindre man går med hanske på, sier hun.

 

Trenger ikke være negativt 

Rekrutteringssjef Jon Paulsen i Manpower forteller at tatoveringer ikke automatisk gir et dårlig førsteinntrykk på et jobbintervju.
 
- Et førsteinntrykk er ikke noe statisk med to streker under, men skapes i møtet mellom to personer. Derfor vil et førsteinntrykk av en kandidat i stor grad variere avhengig av hvilke referanser og bakgrunn intervjueren har, i tillegg til intervjuerens profesjonelle rolle. Derfor vil også førsteinntrykket variere avhengig av hva slags bransje, type bedrift og stilling intervjueren skal rekruttere til. Til enkelte bransjer og stillinger kan det være helt greit med tatoveringer, og i andre ikke. Derfor er det ikke kun snakk om tatovering eller ikke, men mer hvor dominerende tatoveringen er og hvilket motiv som er brukt, sier han.
 
Mia har aldri fått spørsmål om tatoveringene sine i et jobbintervju, og det synes hun er litt rart.
De fleste har likt dem. Hvis hun skulle dratt på et jobbintervju nå ville hun ha tatt ut piercingene og gått med klær som skjulte noe av tatoveringene.
 
- Det er viktig å se presentabel ut, og jeg pleier å «mainstreame» som jeg kaller det, når jeg skal på intervjuer. Kommer også selvfølgelig litt an på hvor man søker jobb. Er det noe kreativt er det jo selvfølgelig et annet syn på kroppskunst, forteller Mia.
 
Jon Paulsen er usikker på om det ville vært mer problematisk å rekruttere en person med synlige tatoveringer til en selgerjobb enn til en lagerjobb.
 
- Målgruppene de ulike produktene er rettet mot, vil opplagt kreve ulike profiler for å etablere «riktig» kommunikasjon, forklarer Paulsen.
 
Men generelt sett ville han ikke hatt noen betenkeligheter med å ansette en person med synlige tatoveringer.
 
- Først og fremst er det kompetansen som er helt avgjørende. Det helt sentrale spørsmålet er om kandidaten har det som skal til av kompetanse, motivasjon og læringsvillighet for å løse oppgavene. I tillegg til at kandidat og eksisterende medarbeidere vil trives og fungere bra sammen, forklarer han.

 

Styringsretten

Dersom en arbeidsgiver ikke ønsker synlige tatoveringer blant sine ansatte, er det ikke noe som i praksis ville kunnet hindre dem i å sile ut tatoverte kadidater i intervjuprosessen. Men hva med dem som allerede er ansatt, vil de kunne risikere å miste jobben eller bli pålagt å dekke seg til dersom de tar en tatovering? 
 
Ifølge arbeidstilsynet finnes det ingen regler som gir arbeidsgivere rett til å forby sine ansatte å ha synlige tatoveringer. Tvert i mot vil et slikt forbud begrenses av bestemmelser i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven.
 
Arbeidsgiver har derimot lov til å bestemme er hvordan arbeidstakere skal være kledd i arbeidstiden. I noen tilfeller vil uniform eller annet arbeidsantrekk være et absolutt krav, mens i andre tilfeller er kravet begrenset til at antrekket skal være «pent». Denne retten betegnes ofte som arbeidsgivers styringsrett, og vil i så fall gjelde for samtlige ansatte. Tatoverte arbeidstakere vil dermed ikke kunne bli pålagt å dekke seg til dersom ikke bekledningen går under faste bestemmelser som gjelder for alle i bedriften.
 
Hvis man ser til USA, finner man eksempler på styringsrett som går svært detaljert inn på utseendet til sine ansatte. I det amerikanske selskapet American Apparel hevdes det at de ansatte for eksempel forbud mot å bruke blank lip-gloss eller ha lang pannelugg. Man oppfordres også til ikke å føne håret, siden det kan føre til lite flatterende slitasje. Finansbanken UBS hevdes å ha regler som forbyr kvinner å bære mer enn syv smykker samtidig, og de er pålagt å bruke halstørkle som dekker brystområdet. Og viktigst av alt: det skal være knyttet med en autoritær knute. Alt dette er under konstant endring, så vi kan ikke garantere at eksemplene nevnt ovenfor er gjeldende i dag. Men vi vet også at det finnes mange mye drøyere eksempler rundt om i verden.