(KarriereStart.no):

Dersom du juger på CV-en din er faren for at du blir avslørt stadig økende. Ønsket om å unngå feilaktige ansettelser har nemlig ført til en økning i antall bedrifter som foretar en grundig kontroll av sine potensielle medarbeidere for å luke ut juksemakerne. 

Du har kanskje allerede kommet over stillingsannonser der det opplyses om at det kan bli gjennomført en bakgrunnssjekk av deg dersom du søker på stillingen, men hva betyr egentlig dette? KarriereStart tok en prat med Hans Erling Stausland som er daglig leder i Semac, Norges ledende leverandør av bakgrunnssjekker, for å finne ut hva en bakgrunnssjekk faktisk innebærer.  

 

LES OGSÅ: Føler du deg overvåket på jobb?

 

Én av fem finalekandidater ikke ansatt

Stausland, som har bakgrunn både fra politiet og fra internasjonal sikkerhetsledelse, kan fortelle at stadig flere bedrifter ønsker å foreta en bakgrunnssjekk av personer som søker jobb hos dem. 

- Det er en eksplosiv økning i antall kunder. Vi får nye kunder hver eneste uke.

I 2012 ble så mye som 21,9 prosent av alle finalekandidatene Semac kontrollerte ikke ansatt. Med finalekandidat menes personer som Semacs kunder hadde planer om å ansette før det ble foretatt en bakgrunnssjekk av dem. Tilsvarende tall i år er 15, 2 prosent. Stausland tror nedgangen skyldes at de har hatt en markant økning i kunder som for det meste ansetter mennesker med høy utdanning. Han forteller at det er innenfor yrker som krever lav utdanning at bakgrunnssjekken oftest avslører avvik som er så store at finalekandidaten ikke blir ansatt. 

- Vi ser helt klart at jo høyere utdanning du har, jo mindre juks og fanteri er det med dokumenter, sier han.

Semac-sjefen mener bedriftene bør ha god kjennskap til personene de vurderer å ansette. Grunnen til dette er at ansettelse av personer som har løyet på CV-en kan få svært negative konsekvenser for en bedrift. Ifølge Stausland kan det blant annet føre til tap av omdømme og kompetanse, tap av informasjon gjennom industrispionasje og økt fare for vinningskriminalitet og vold. 

- Det er enkelte kunder som sier at konsekvensen av en manglende bakgrunnssjekk kan være at man får økt sykefravær, økt turnover og redusert trivsel fordi de får tak i mennesker som de egentlig ikke vil ha der.

LES OGSÅ: Ikke signer arbeidskontrakten før du har sjekket dette

 

Stausland mener det er lurt av bedrifter å opplyse om at de bruker bakgrunnssjekk som en del av rekrutteringsprosessen. Dette vil kunne være en effektiv måte å skremme juksemakerne fra å søke på jobben. 

- Vi ser at annonseringen virker forebyggende, og vi ser at bakgrunnssjekk øker kvaliteten på rekrutteringsprosessen fordi kunder vi har hatt i flere år får færre og færre avvik.

Bedrifter har grunnlag for å være skeptiske til at informasjonen som oppgis i jobbsøkernes CV-er er ekte, mener Semac-sjefen. Det finnes i dag flere bedrifter som lever av å utstede falske dokumenter og har folk som opptrer som falske referanser på telefonen. Han føyer også til at det er bedrifter som definerer en standard for hvem som skal gjennomgå en bakgrunnssjekk og er konsekvente med gjennomføringen som lykkes. De som jobber med en type magefølelsespolicy på hvem de skal bakgrunnssjekke, gjør det ikke.

 

LES OGSÅ: 1 av 5 jobbsøkere jukser med CV-en

 

Dette sjekker de

Det finnes ikke noen bestemt mal, verken nasjonalt eller internasjonalt, for hvordan en bakgrunnssjekk skal gjennomføres. Stausland opplyser imidlertid om at de i Semac har 11 standard sjekkpunkter som de bruker når de kontrollerer jobbsøkere, som også er i tråd med en generell internasjonal praksis. Det er i tillegg viktig å understreke at en bakgrunnssjekk ALDRI gjennomføres uten at kandidaten er godt orientert om dette og at han eller hun har signert en samtykkeerklæring. 

1. Identitetssjekk

Første punkt er å forsikre seg om at personen bedriften ønsker å ansette faktisk er den han utgir seg for å være. Ifølge Stausland er det ikke noe ukjent at personer søker jobb under falsk identitet. Dette er hovedsaklig folk som ikke har lov til å jobbe i Norge, men det kan også være folk som mistet sin forrige jobb på grunn av konflikter, voldsepisoder eller underslag, som bytter identitet for å kunne få jobb et annet sted.

2. Adressesjekk

Mange bedrifter er opptatt av å kontrollere at den adressen jobbsøkerne oppgir er korrekt. Særlig når de vurderer å ansette utenlandske kandidater.

3. Kredittsjekk

En kredittsjekk kan fortelle mye interessant om en person, og Semac benytter seg derfor av denne muligheten så ofte de kan. Kredittsjekken kan avdekke om jobbsøkeren har dårlig kontroll over sin egen økonomi og om de har noen uteblivelsesdommer. Det er imidlertid strenge regler for når du kan foreta en kredittsjekk, for eksempel at det må være snakk om en lederstilling og en stilling som omfatter økonomisk ansvar.   

LES OGSÅ: Personlighetstester blir mer vanlige i jobbintervjuet

 

4. Kunngjøringer

Når Semac foretar bakgrunnssjekker søker de også ofte igjennom kunngjøringer for å se hva som kommer frem om kandidaten. Har han for eksempel tidligere jobbet i et selskap som gikk konkurs, eller sittet i styret til et konkurrerende selskap? 

5. Sjekk av næringsinteresser

Det er veldig relevant for en bedrift å sjekke at en person som søker på stillingen som daglig leder ikke har eierinteresser i en konkurrerende bedrift, eller har familie og venner som har det. Bedrifter ønsker med andre ord ikke å ansette en person som kan ha sin lojalitet hos et konkurrerende selskap. 

6. Søk i åpne kilder

Mange bedrifter nøyer seg med å Google jobbsøkerne. Stausland mener dette ikke er godt nok. Han forteller at kun to-tre prosent av avvikene Semac finner hos jobbsøkerne er funnet gjennom søk på Google. De fleste avvikene finner de derimot ved å bruke søkemotorer som går inn i Facebook, Twitter og andre sosiale nettfora. Ukentlig avslører de jobbsøkere som for eksempel har kommet med ekstreme ytringer eller som refererer til sitt eget rusmisbruk på et nettforum.

7. Sikkerhetsrelatert referansesjekk

Det er her Stausland aller oftest finner avvik hos jobbsøkerne. I over 30 prosent av tilfellene rapporterer de anmerkninger knyttet til referanser. Blant annet at kandidaten har oppgitt feil referanseperson, enten bevisst eller ubevisst. Semac pleier derfor å ringe til kandidatens tidligere arbeidsgivere for å sjekke at referansene som er oppgitt er korrekte. Stausland synes likevel det mest interessante er å få referanser fra de bedriftene kandidaten ikke har oppgitt. Det er her de oftest finner avvik som konflikter, vold, trusler og mangel på kompetanse. 

LES OGSÅ: Vet du hva som står om deg på nettet?

 

8. Verifisering av arbeidsforhold i CV

For å kontrollerer at opplysningene om kandidatens tidligere arbeidsforhold er korrekte, tar Semac kontakt med tidligere arbeidsgivere. De sjekker om kandidaten faktisk har jobbet der han har sagt i CV-en sin at han har jobbet, om han har oppgitt riktig tittel og beskrivelse av egne arbeidsoppgaver og om han har jobbet i bedriften i hele den perioden som er oppgitt.

9. Verifisering av dokumenter

Å kontrollere at vitnemål og andre typer dokumenter er ekte er også en viktig del av bakgrunnssjekken. Semacs rutiner er her at de kontakter utdannelsesinstitusjoner og lignende for å få bekreftet at kandidatens dokumenter er ekte. For å få tilgang til slik informasjon er de imidlertid nødt til å legge ved en samtykkeerklæring som er underskrevet av kandidaten selv. 

10. Kontroll av arbeidstillatelse

Skal en bedrift ansette en person fra utlandet bør det først kontrolleres at han eller hun har de papirene som er nødvendig for å kunne jobbe i Norge og at disse papirene er ekte.  

11. Sikkerhetsintervju med kandidaten

Til slutt i denne prosessen pleier Semac å ha et sikkerhetsintervju med kandidaten. Her stiller de spørsmål rundt punktene de har funnet avvik ved og ber kandidaten presisere og tydeliggjøre dette. Har kandidaten oppgitt noe som er galt eller utydelig lar de han få lov til å presisere dette selv, uten å bli styrt i noen retning, for å finne ut om disse feilaktige opplysningene bare var et uhell eller om det var et bevisst forsøk på å manipulere arbeidsgiveren. Er det helt sikkert at kandidaten har forsøkt å jukse er det et så tydelig avvik at han, ifølge Stausland, ikke bør få jobben.

 

LES OGSÅ: Dette bør du vite om lønn og rettigheter