(KarriereStart.no):

Det er tett mellom helligdager og offentlige høytidsdager om våren, noe som gir oss flere fridager fra jobben hvor vi får anledning til å nyte årstiden.

 

I 2018 er det ingen av de bevegelige helligdagene og offentlige høytidsdagene som lander i helgene, da de fleste av oss uansett har fri. Dermed er det duket for en mai-måned med maks utbytte av ekstra fridager! I tillegg er det flere av de røde dagene som havner på en torsdag, noe som gir god anledning til å bruke et par feriedager for å sikre seg et par langhelger for sommeren.


Her er oversikten over lover, normer og regler rundt fridager og lønn i mai:

 

1. mai – Arbeidernes dag

I 2018 faller 1. mai på en tirsdag. Arbeidernes dag er en offentlig høytidsdag, men regnes ikke som helligdag. Likefullt er dette en fridag som likestilles med søndager – både når det gjelder krav om fri og lønn.

 

Ansatte i virksomheter som holder stengt denne dagen har krav på vanlig lønn. Dette gjelder både for de med fast månedslønn og de som er timelønnet og/eller deltidsansatte dersom man etter arbeidsplanen skulle ha arbeidet denne dagen.

 

Det er imidlertid en forutsetning at arbeidstaker har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dager.

 

Loven sier at de som må arbeide 1. mai skal ha lønnstillegg som tilsvarer arbeid på søndager. Arbeidsgiver skal dermed betale et tillegg på minst 50% til vanlig lønn, dersom annet lønnstillegg ikke er avtalt.

 

Overtidsarbeid på 1. mai skal i følge Landsoverenskomsten Virke/HK og enkelte andre overenskomster betales med 100% tillegg. I følge overenskomster på HUK-området skal det betales et tillegg på 133 prosent ved overtid.

 

LES OGSÅ: Så mye ferie har du krav på i sommer


10. mai – Kristi himmelfartsdag

Kristi himmelfartsdag faller alltid på en torsdag, denne gangen 10. mai. Mange velger å benytte en av feriedagene den påfølgende fredagen for å få en ekstra langhelg.

 

Retten til lønn på helligdager er ikke lovregulert. Hvis man skal ha rett til lønn for Kristi himmelfartsdag, eller andre helligdager, må dette derfor være fastsatt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.

 

Mange virksomheter velger å følge statens regler for godtgjørelse på helligdager. Hovedtariffavtalen i Staten sier at alle helligdager regnes som fridager – uten trekk i lønn.

 

Hva man har krav på i lønn ved arbeid på helligdager er heller ikke regulert i Arbeidsmiljøloven. Dette må derfor være regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale.

 

Hovedtariffavtalen i Staten sier at pålagt arbeid på helligdager skal godtgjøres med 100 % i tillegg til ordinær lønn. Det kan også avtales at helligdagsarbeid kan tas ut i avspasering, som skal utgjøre det dobbelte av antall timer man arbeidet på helligdagen.

 

LES OGSÅ: Dette har du krav på dersom du blir syk i ferien

 

20.-21. mai – 1. og 2. pinsedag

I 2018 faller 1. og 2. pinsedag på søndag 20. mai og mandag 21. mai. Siden disse også regnes som helligdager, gjelder de samme bestemmelsene som for Kristi himmelfartsdag og andre helligdager som er definert i Arbeidsmiljøloven.

 

Retten til lønn på helligdager er ikke lovregulert. Hvis man skal ha rett til lønn for 1. og 2. pinsedag må dette derfor være fastsatt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.

 

Mange virksomheter velger å følge statens regler for godtgjørelse på helligdager. Hovedtariffavtalen i Staten sier at alle helligdager regnes som fridager – uten trekk i lønn.

 

Hva man har krav på i lønn ved arbeid på helligdager er heller ikke regulert i Arbeidsmiljøloven. Dette må derfor være regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale.

 

Hovedtariffavtalen i Staten sier at pålagt arbeid på helligdager skal godtgjøres med 100 % i tillegg til ordinær lønn. Det kan også avtales at helligdagsarbeid kan tas ut i avspasering, som skal utgjøre det dobbelte av antall timer man arbeidet på helligdagen.

 

LES OGSÅ: Får du alle pausene du har krav på?

 

17. mai – Grunnlovsdagen

I 2018 faller 17. mai på en torsdag. Dermed er det sannsynlig at mange vil bruke en av feriedagene den påfølgende fredagen, slik at man kan feire litt ekstra på grunnlovsdagen, og samtidig få en skikkelig langhelg.

 

I likhet med 1. mai er Grunnlovsdagen en offentlig høytidsdag, men regnes ikke som helligdag. Likefullt er dette en fridag som likestilles med søndager – både når det gjelder krav om fri og lønn.

 

Ansatte i virksomheter som holder stengt denne dagen har krav på vanlig lønn. Dette gjelder både for de med fast månedslønn og de som er timelønnet og/eller deltidsansatte dersom man etter arbeidsplanen skulle ha arbeidet denne dagen.

 

Det er imidlertid en forutsetning at arbeidstaker har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dager.

 

Loven sier at de som må arbeide 17. mai skal ha lønnstillegg som tilsvarer arbeid på søndager.

 

Arbeidsgiver skal dermed betale et tillegg på minst 50% til vanlig lønn, dersom annet lønnstillegg ikke er avtalt.

 

Overtidsarbeid på 17. mai skal i følge Landsoverenskomsten Virke/HK og enkelte andre overenskomster betales med 100% tillegg. I følge overenskomster på HUK-området skal det betales et tillegg på 133 prosent ved overtid.

 

(Kilder: Lovdata.no, Sticos.no, Virke.no)

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger