(KarriereStart.no):

Det er tett mellom helligdager og offentlige høytidsdager om våren, noe som gir oss flere fridager hvor vi får anledning til å nyte årstiden. 

 

I 2020 havner imidlertid 17. mai på en søndag, da de fleste av oss allerede har fri. Til gjengjeld vil det likevel bli et par langhelger å se frem til. 


Her er oversikten over alle fridagene i mai, med alt du trenger å vite om lover, normer og regler rundt lønn, plikter og rettigheter:

 

1. mai – Arbeidernes dag

I år faller 1. mai på en fredag, noe som gir rom for en velkommen langhelg for de fleste av oss. Arbeidernes dag er en offentlig høytidsdag, men regnes ikke som helligdag. Likefullt er dette en fridag som likestilles med søndager – både når det gjelder krav om fri og lønn.

 

Ansatte i virksomheter som holder stengt denne dagen har krav på vanlig lønn. Dette gjelder både for de med fast månedslønn og de som er timelønnet og/eller deltidsansatte dersom man etter arbeidsplanen skulle ha arbeidet denne dagen. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidstaker har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dager.

 

Loven sier at de som må arbeide 1. mai skal ha lønnstillegg som tilsvarer arbeid på søndager. Arbeidsgiver skal dermed betale et tillegg på minst 50% til vanlig lønn, dersom annet lønnstillegg ikke er avtalt.

 

Overtidsarbeid på 1. mai skal i følge Landsoverenskomsten Virke/HK og enkelte andre overenskomster betales med 100% tillegg. I følge overenskomster på HUK-området skal det betales et tillegg på 133 prosent ved overtid.

 

LES OGSÅ: Så mye ferie har du krav på i sommer

 

17. mai – Grunnlovsdagen

I 2020 faller 17. mai på en søndag, da de fleste av oss uansett har fri. I likhet med 1. mai er Grunnlovsdagen en offentlig høytidsdag, men regnes ikke som helligdag. Likefullt er dette en fridag som likestilles med søndager – både når det gjelder krav om fri og lønn.

 

Ansatte i virksomheter som holder stengt denne dagen har krav på vanlig lønn. Dette gjelder både for de med fast månedslønn og de som er timelønnet og/eller deltidsansatte dersom man etter arbeidsplanen skulle ha arbeidet denne dagen. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidstaker har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dager.

 

Loven sier at de som må arbeide 17. mai skal ha lønnstillegg som tilsvarer arbeid på søndager. Arbeidsgiver skal dermed betale et tillegg på minst 50% til vanlig lønn, dersom annet lønnstillegg ikke er avtalt.

 

Overtidsarbeid på 17. mai skal i følge Landsoverenskomsten Virke/HK og enkelte andre overenskomster betales med 100% tillegg. I følge overenskomster på HUK-området skal det betales et tillegg på 133 prosent ved overtid.

 

LES OGSÅ: Får du alle pausene du har krav på?

 

21. mai – Kristi himmelfartsdag

Kristi himmelfartsdag faller alltid på en torsdag, men datoen varierer fra år til år. I 2020 er det torsdag 21. mai som gjelder. Mange velger å benytte en av feriedagene den påfølgende fredagen for å få en ekstra langhelg.

 

Retten til lønn på helligdager er ikke lovregulert. Hvis man skal ha rett til lønn for Kristi himmelfartsdag, eller andre helligdager, må dette derfor være fastsatt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.

 

Mange virksomheter velger å følge statens regler for godtgjørelse på helligdager. Hovedtariffavtalen i Staten sier at alle helligdager regnes som fridager – uten trekk i lønn. Hva man har krav på i lønn ved arbeid på helligdager er heller ikke regulert i Arbeidsmiljøloven. Dette må derfor være regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale. Hovedtariffavtalen i Staten sier at pålagt arbeid på helligdager skal godtgjøres med 100 % i tillegg til ordinær lønn. Det kan også avtales at helligdagsarbeid kan tas ut i avspasering, som skal utgjøre det dobbelte av antall timer man arbeidet på helligdagen.

 

LES OGSÅ: Dette har du krav på dersom du blir syk i ferien

 

Månedsskiftet mai/juni – 1. og 2. pinsedag

I år havner 1. og 2. pinsedag på henholdsvis søndag 31. mai og mandag 1. juni. Siden disse også regnes som helligdager, gjelder de samme bestemmelsene som for Kristi himmelfartsdag og andre helligdager som er definert i Arbeidsmiljøloven.

 

Retten til lønn på helligdager er ikke lovregulert. Hvis man skal ha rett til lønn for 1. og 2. pinsedag må dette derfor være fastsatt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen. Mange virksomheter velger å følge statens regler for godtgjørelse på helligdager. Hovedtariffavtalen i Staten sier at alle helligdager regnes som fridager – uten trekk i lønn. Hva man har krav på i lønn ved arbeid på helligdager er heller ikke regulert i Arbeidsmiljøloven. Dette må derfor være regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale.

 

Hovedtariffavtalen i Staten sier at pålagt arbeid på helligdager skal godtgjøres med 100 % i tillegg til ordinær lønn. Det kan også avtales at helligdagsarbeid kan tas ut i avspasering, som skal utgjøre det dobbelte av antall timer man arbeidet på helligdagen.

 

(Kilder: Lovdata.no, Sticos.no, Virke.no)

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger