– Vi vil få flere til å starte opp noe selv i stedet for å velge det trygge. Vi skal gå tidlig inn, ta høy risiko, men så søker vi oss ut når andre og bedre eiere kommer inn, sier Tor Bækkelund, partner i selskapet StartupLab, Norges ledende oppstartsmiljø for teknologibedrifter.

Viktigst er ikke kapitalen, men mobiliseringen av nettverket og kompetansen som investorfellesskapet representerer.

– Vi henter inn i overkant av 26 millioner kroner i først runde og kommer til å gå inn med beløp fra 250 000 kroner til 1,5 millioner kroner per selskap. Planen er å dele ut til 20-30 selskaper over tre år, sier Bækkelund, som selv har en fortid som leder av gründerbedriften Hugin.

Hentes ut

Norsk innovasjon hemmes av velstanden her i landet, ifølge StartupLab.

– Det må ofte økonomiske kriser til for å motivere de beste hodene til å skape noe selv. I dag har særlig ingeniører gode vilkår i arbeidsmarkedet. De med best forutsetninger for å starte eget, er allerede i en fast og trygg jobb, sier Bækkelund.

– Med disse midlene ønsker vi å kunne investere tidlig og nettopp dempe følelsen av risiko for de som har ambisjoner om å gå egne veier, sier han.

Med lokaler tett ved Blindern har StartupLab kort vei til rekruttering av informatikkstudenter og interaksjonsdesignere.

– Studenter jages av større selskaper allerede før de er ferdig med studiene. Men mange motiveres også av mulighetene som følger av å starte for seg selv. Noen inspireres til å starte eget, mens andre blir en del av gründerteamet, sier Bækkelund.

Bare i løpet av det siste året er det etablert 50 it-selskaper der, og flere karakteriseres som lovende.

LES OGSÅ: Hvorfor vil du bytte jobb? Slik svarer du på spørsmålet

Spenning trekker

Trond Aas var med på å utvikle Funcom til å bli en verdensaktør. I fjor hoppet han av som administrerende direktør og jobber nå med å utvikle selskaper som lager avanserte simuleringsverktøy i 3D for arbeidslivet basert på elementer fra spillteknologien. Han mener spenning er viktigste grunnen til å gå fra en trygg jobb.

– Det er krevende, risikabelt og stiller krav til flerferdighet. Men nettopp dét er også hva som gjør det spennende å være gründer. De fleste av oss drives av gleden ved å skape noe. Du starter med blanke ark, bygger opp substans fra ingen ting, sier Trond Aas.

– Det foregår også innovasjon i større konserner, men da som en del av store prosesser. Som sjef der må du forholde deg til 500 e-poster om dagen. Som gründer er du herre over egen tid, sier Aas.

LES OGSÅ: Videomøter – Tipsene som gjør dem mer effektive

Rett type

Av erfaring vet han at det er adskillig tøffere å være førstegangsgründer enn å ha gjort det flere ganger.

– Når du blir eldre, har du opparbeidet deg et nettverk og spesialkompetanse på et område, sier Aas.

Typisk nok er også StartupLab mest interessert i den rette innstillingen.

– Vi ser etter folk med en god ide og en pasjon for å lykkes. Vi fokuserer mer på gründerne enn selve produktet eller tjenesten, da vi vet at det alltid vil forandre seg i et tidlig stadium. Og om man mislykkes med første forsøk, har det ofte kommet en del andre ideer til underveis, sier Tor Bækkelund, i StartupLab.

Alle gründere er mulige mottakere av midler fra potten, enten de er ferske fra universitet og skole eller har en ide fra arbeidslivet. Bidragsyterne peiler seg inn på prosjekter som er orientert mot informasjonsteknologi, men begrenser seg ikke til bransje.

Kilde: Newswire / Kjell M. Kaasa