(KarriereStart.no):
- All ledelse etter min mening handler om hvordan du bruker energi, i forhold til hva som er produksjonsmidlene dine, sier tidligere helseminister Jonas Gahr Støre til en forsamlingen på Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI i Oslo.
Jonas Gahr Støre er invitert for å snakke til studentene om sine erfaringer innen ledelse og som statsråd, i samtale med sosiolog og forfatter Gudmund Hærnes.
- I våre samfunn er det jo stort sett mennesker. Der det er maskiner, er de i stor grad automatiserte. Råstoffet vi jobber med, det er hverandre. Og hele meningen med å få hverandre til å fungere er at det kommer energi og retning, og få bikket dette inn i systemet, skape mening. Og det er lederens fremste jobb. Det å fortelle og overbevise folk om at det vi har er «on mission», forteller han.
«A self made man»
Hærnes går gjennom Støres biografi, og forsøker å finne frem til hvordan hans oppvekst og karriere førte frem til den han er i dag. Støre er født 1960, og var med sine søsken de første i familien til å ta høyere utdanning. Farfaren hans dro fra Levanger til Oslo i 1905 for å finne lykken. Dette klarte han. Han endte opp som en suksessfull industribygger og ledet Norsk Sprængstoffindustri AS. Han tok senere over jernbedriften Jøtul som ble solgt på 1970 tallet. Støres formue stammer fra dette oppgjøret, og har gjort at mange anklager ham for å ha blitt født med sølvskje i munnen. De forstår heller ikke helt hvorfor han er å finne på venstresiden i politikken.
- Personlig har ikke jeg vært plaget av det, sier politikeren. Innen politikk og embetsverk, så er jeg en «self made man». Jeg har ikke kommet noen av de stedene fordi jeg kjente noen. Jeg hadde ingen kontakter i politikken eller i embetsverket. Det var interessene mine som drev meg dit. Var det noe dette samfunnet prøvde å slå fram, så var det at hvor du kom fra, ikke skulle hindre deg i å utvikle dine interesser og talenter. Det skulle ikke hindre deg at du hadde en annen sosial bakgrunn, forklarer Støre bastant.
LES OGSÅ: Barnesykepleier – yrket på to minutter – hva gjør en barnesykepleier?
Tidlig lederansvar
Ifølge Støre var han politisk interessert, men ikke engasjert. På 1970 tallet følte han de politiske partiene var båser, bokser, og sekter som han ikke hadde kodene til. Lederansvar startet tidlig. Allerede på Berg VGS var han elevrådsleder. Der var det en reformorientert og radikal rektor som insisterte på å trekke elevene inn i styret av skolen. Som elevrådsleder fikk dermed Støre være med på møtene med skoleledelsen.
Støre fremhever at dette preget han veldig. Det som gjorde mest inntrykk var voksne som var villige til å ta en ungdom på dønn alvor.
- Jeg var nok litt i overkant opptatt av å bli tatt på alvor da. Det tror jeg at jeg skal innrømme, sier Støre til latter fra salen.
Støres ledelseserfaring fortsatte å utvikle seg da han deretter ble tatt opp som befal på Sjøkrigsskolen. Han anerkjenner på tomannshånd at også dette formet hans syn på lederskap.
- Det var veldig tydelige erfaringer. I militæret kan du lære mye om lederskap, men også det å erfare at det ikke holder å ha den formelle autoriteten, du må også få folk med deg på det du har av gode forslag, forklarer han.
Støre hadde ikke sin interesse i militæret, så han dro dermed til Frankrike for å studere statsvitenskap ved universitetet i Paris. Valget var helt tilfeldig. Noen venner av søsteren hans hadde vært på hyttebesøk og snakket om studietiden i Paris med økonomi og politisk historie. Dette fanget hans interesse, og han tok dermed valget om å studere utenlands. Her begynte Støre å skjønne akademiske intellektuelle sammenhenger på et annet språk. Det var i tillegg et ekstremt disiplinert, autoritært og hierarkisk system, vidt forskjellig fra det norske. Han endte uansett med å bli der i fire år.
- Disiplinen likte jeg ganske godt, for det var ikke noe snakk om at det var uro eller slike ting. Det var framdrift. Det syntes jeg var tilfredsstillelsen, men det jeg hatet dypt og inderlig, det traff noe i meg fra barndommen, var elementet med at folk ble ydmyket. Dette opprørte meg, beskriver Støre.
Erfaringen kan ha farget politikeren. Han forteller oss etterpå at han ikke på noen måte ønsker å være en autoritær leder.
- Jeg stiller store krav til meg selv og til andre, men den mer kontinentale stilen om at du driver sånn kommandolinje og kan ydmyke folk som ikke gjør som de skal, det tror ikke jeg får frem det beste i et menneske. Moderne lederskap er å få frem det beste i deg selv og de du jobber med.
LES OGSÅ: Deltidsjobb for studenter - Her får du frynsegodene
Den amerikanske drømmen i Norge
Veien videre gikk til USA, til en forskerstilling ved Harvard Law School. Støre bemerker at dette hadde stor betydning for hans personlighet. I tillegg til å lære om forhandlinger, opplevde han en befriende tankemåte forskjellig fra den europeiske. Han beskriver hvordan amerikanerne er flinkere til å leke og være mer løsningsorienterte i mange sammenhenger. Denne kvaliteten har de imidlertid i senere tid svekket, legger han til. Støre lærte uansett at han alt for lett kunne komme i konflikt med andre grunnet sine sterke meninger. I USA var det mer fokus på en strategi om å unngå unødvendige konflikter.
Støre dro så tilbake til hjemlandet. Dette fordi han mener Norge har uendelig av muligheter og kvaliteter. Han hevder til og med at den amerikanske drømmen er lettere å oppnå i Norge enn i Amerika. Janteloven skal man ikke legge for mye vekt på.
- Alle land har sånne kulturelle særtrekk. Jantelov, ja - men det store bildet er at det er lite av det. Og det må man på en måte tåle, argumenterer Støre.
- Kvaliteten i å være med i det samfunnet vi har utviklet, fordi vi har klart å holde dette som prosjekt med en tett kobling. Det tror jeg er helt unikt. Og når vi nå lever av at det er større sosial mobilitet i Skandinavia enn i USA, når virkeliggjøring av den amerikanske drømmen er større i Norge enn den er i USA, så er det interessant, forklarer han engasjert til salen.
LES OGSÅ: Forskere: Dette bør du gjøre i lunsjpausen
- Utgangen må bli nederlag
Støre fikk deretter jobbe med internasjonale saker under Gro Harlem Bruntland i flere år. Han hentet mye inspirasjon fra dette, og kom tett innpå ministerlivet. Videre er den velkjente historien at han først ble utenriksminister, etterfulgt av stillingen som helseminister.
- Du har en hel organisasjon som må vende seg til hvordan du tenker. Det er litt sånn Magnus Carlsen-tankegang, du må overraske noen ganger. For å holde autoritet og trykk, og at du kan skifte fokus, sette en ny agenda underveis. Man må ha en retning og en «purpose», det må haste, det må telle. Noe må stå på spill. Og det er jo det flotte i politikken, at reisens slutt står på spill, og det er jo ditt eget liv, ditt politiske liv. Det er lederens eget liv. Folk rundt meg må føle at jeg setter mitt politiske liv på spill for dette, forteller den nylig avgåtte helseministeren.
Vi spør politikeren hvilke personlige egenskaper som gjør ham til en god leder.
- Jeg vet ikke om jeg er en leder jeg, eller hva som gjør meg til en leder. Jeg har fått ansvar for å lede noen ganger, og for meg er det veldig viktig at de som er tett på meg er helt inne og inkludert, slik at vi er et lag som skal gjøre noe. Det er mange som opplever lederansvar så overveldende at de blir mikrofiksert og kontrollfreaker. Noen ganger når du setter ditt politiske liv inn, vet jeg at hver dag som minister kan være ti ting som kan gå galt uten at jeg gjør en feil, responderer han.
Støre peker også på det han synes er det mest fascinerende innen politikken. Nemlig at utgangen er nødt til å være et tap. De aller færreste går av på topp, og de fleste politikerne i verden går stort sett av gjennom nederlag.
- Det vanskeligste for en toppolitiker er egentlig å tenke: hvordan kommer jeg ut av dette med integritet og ære i behold? sier Støre ærlig.
LES OGSÅ: Hvordan bygge og bruke nettverket ditt?
Råd til studentene
På tomannshånd forteller Støre at man kan lære om lederskap, men man kan ikke lære selve lederskapet. Dette er noe en må utvikle selv. Selv synes han det er vanskelig å beskrive sin egen lederstil. Han legger vekt på å være tilgjengelig og åpen, ha nær kontakt med dem han jobber tett sammen med. Noe av det viktigste er imidlertid å ha et overblikk, ikke bli sugd ned i detaljer slik alt for mange gjør.
Forumet avsluttes med at stortingsrepresentanten skal gi to råd til studentene for fremtiden.
- Bli den du er, begynner Støre. Forsøk å gå gjennom hva dette betyr. Hva er det som ligger i meg av ønsker og drømmer og egenskaper? Ikke hva andre gir meg, men jeg. Hvordan skal jeg bli den jeg er med mitt utgangspunkt? Jeg opplever at veldig mange unge mennesker lever i et virvar av forventninger om hva de bør bli, skal bli, og kan bli. Man må begynne i denne enden: hvem er jeg og hva bærer jeg med meg, og hva skal jeg ta ut av dette? spør han retorisk.
Det andre rådet retter seg mot jobbsøknader og CV. Støre understreker hvor viktig det er å vise at man har et brennende engasjement for andre ting ved siden av studiene. Dette gir CV-en farge og personlighet. Selv om man kan vise til en mastergrad, skjer en stor del av utviklingen utenfor høgskolene eller universitetene, forklarer han.
- Mark Twain sa: du må ikke la skolen komme i veien for din utdanning, avslutter Støre.
