(KarriereStart.no):
– Du står foran et livsverk, det er massivt å leve som billedkunstner. Du er koblet fra verden, fullstendig. Så du må være en særing, raring. Føle at du ikke har noe valg. Det er et kall, nesten som en religion. Enten så tror du eller så tror du ikke. Så enkelt er det, sier billedkunstner Espen Eiborg.
– Det her kommer til å fortsette til etter jeg er død, jeg kommer til å male i grava. Det er en del av identiteten min, hvem jeg er. Hjertet pumper kun det, jeg fungerer ikke til noe annet.
Har villet male helt siden han var liten
– En sommerdag da jeg var guttunge hadde jeg et brennende behov for å male, og jeg ville male stort.
Han forteller at han da fant frem et laken som tilhørte foreldrene som han malte på.
– Pappa var ikke veldig fornøyd, men jeg måtte bare. For min del har det aldri vært et valg, sier Eiborg, om det å bli kunstner.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Nasir Sirikhan er danser
Sa opp jobben for å bli kunstner
Eiborg har ikke kunstutdannelse, men utdanning innen arkitektur fra New York. I USA jobbet han med å designe et bibliotek. Han forteller at det var sjefen som bestemte hvordan biblioteket skulle se ut, men at han tegnet to versjoner av biblioteket: En egen versjon og versjonen sjefen ønsket seg.
Da kunden hadde valget mellom de to versjonene, valgte de versjonen til Eiborg. Han fikk da tilbud om forfremmelse, men valgte i stede å si opp jobben.
– Det var ren stolthet, det var ikke noe fornuft i det. Jeg var jo blakk, jeg hadde ikke noen inntekt, forteller han.
Han ble så kontaktet av en arkitekt han hadde jobbet for tidligere, som hadde en klient som ønsket å kjøpe et bilde. Klienten viste seg å være Robert Redford, noe Eiborg ikke fant ut før han møtte opp med bildet.
– Han var den første jeg solgte et bilde til. Da ville Oprah Winfrey ha et bilde. Jeg kunne ikke snu da, sier han.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Emilie «Emzia» Helgesen er streamer
Hardt å være sin egen sjef
– Det er ikke sånn at kunstnere drikker rødvin og tenker over kunsten. Du må komme deg ned hit, sette i gang med malerkosten, få på kaffen og begynne. Selv om du ikke har en klar idé.
– For mange virker det som et idyllisk liv, å bestemme selv, men det har sine ulemper. Det er ikke spesielt artig å være sin egen sjef, forteller Eiborg.
Han forteller at han er streng med seg selv, og at han ofte savner å jobbe sammen med andre mennesker.
– Du skal egentlig ikke ha det så bra som kunstner. Du skal ikke ha suksess, du skal slite litt. Det er folks bilde av en kunstner, sier han.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Camara Lundestad Joof er dramatiker
Vanskelig å leve av kunsten
– Jeg har bodd på gata, vært helt på bånn. Du får ikke lagd noe kunst da. Kusten blir å overleve, forteller Eiborg.
Han forteller at det i perioder har hopet seg opp med regninger og at det har vært vanskelig å leve av kunsten. Han har til og med måttet selge både bil og leilighet for å betale regningene.
– Jeg var på bar bakke, men jeg hadde fortsatt malerkost. Nå er jeg på riktig sted, der jeg burde være, sier han.
Han forteller at det er mye han kunne ha gjort annerledes, men at han ikke vil tenke over hva han kunne ha gjort. Det viktigste er å kunne leve av kunsten og gjøre det han brenner for.
I serien Drømmejobben møter vi mennesker som har valgt en yrkesvei utenom det vanlige
De fleste av oss velger trygge og forutsigbare yrker. Enkelte tar tar derimot valg som ligger godt utenfor komfortsonen til de fleste og begir seg ut på yrkesveier hvor sjansen for å lykkes til å kunne leve av yrket er lav. Kunstnere, dansere, kreatører, gründere, musikere, forfattere, fiolinbyggere - yrker som de fleste karriererådgivere er raske til å fraråde.
For disse, ofte kreative og skapende menneskene er yrkeskallet sterkt. Her får du møte personer som har forkastet jobbtrygghet, økonomisk trygghet og andre fordeler med A4-livet og fulgt sitt kall til å gjøre det de virkelig ønsker og er gode på.
Vi får høre om deres bakgrunn, om hvordan de har taklet utfordringer underveis, erfaringer og tanker om veien videre.
