(KarriereStart.no):
Jonathan Castro er født i Chile, og kom til Norge som femåring. Her vokste han opp på Haugenstua i Groruddalen i Oslo. Da han skulle søke på videregående skole kom han ikke inn på førstevalget sitt. Men han gjorde det beste ut av andrevalget, og tok svennebrev som maler. Helt til han en dag innså at det var noe helt annet han ville holde på med.
– Jeg gikk til sjefen min med magasinet Kingsize, hvor Breaknecks var med. «Jeg slutter, jeg skal bli rapper».
– Jeg stoler på øyeblikket
Jonathan har vært glad i musikk helt siden barndommen, og har i løpet av oppveksten blitt selvlært innen det meste han holder på med innen musikk. Da han var 19 år fikk han endelig mulighet til å spille inn selv. Men så begynte han å se på managerrollen, og skjønte at han hadde en gründer i magen som måtte jobbes med.
– Da startet jeg et indie-label med alle rundt meg, forteller han.
– Men jeg jobber som frilanser, så det er ingen sikkerhet i jobben min. Jeg er veldig sånn at jeg stoler på øyeblikket. Men jeg har som mål at hvert år skal toppe det forrige. Det har ikke stoppet på ti år, så...
SE VIDEO: Drømmejobben – Mariann Hole er skuespiller
I serien Drømmejobben møter vi mennesker som har valgt en yrkesvei utenom det vanlige
De fleste av oss velger trygge og forutsigbare yrker. Enkelte tar tar derimot valg som ligger godt utenfor komfortsonen til de fleste og begir seg ut på yrkesveier hvor sjansen for å lykkes til å kunne leve av yrket er lav. Kunstnere, dansere, kreatører, gründere, musikere, forfattere, fiolinbyggere - yrker som de fleste karriererådgivere er raske til å fraråde.
For disse, ofte kreative og skapende menneskene er yrkeskallet sterkt. Her får du møte personer som har forkastet jobbtrygghet, økonomisk trygghet og andre fordeler med A4-livet og fulgt sitt kall til å gjøre det de virkelig ønsker og er gode på.
Vi får høre om deres bakgrunn, om hvordan de har taklet utfordringer underveis, erfaringer og tanker om veien videre.
Et nytt prosjekt
Kort etter mistet han storebroren sin. Det fikk han til å se litt annerledes på ting, og til å se at han hadde mulighet til å bidra i en tid hvor han følte at ungdommer ble nedprioritert. Han så hva som kanskje kunne hjulpet han og broren da de var yngre.
– Da startet jeg HipHop 101, og var fast bestemt på hva jeg ville gjøre med det tilbudet. Jeg driver tilbudet to dager i uka, hos Oslo Røde Kors på Grønland. Der jobber jeg stort sett som musikkstudioinstruktør. Jeg hjelper ungdom med å skrive tekster, spille inn musikk, og tiltrettelegge konserter.
Jonathan har blitt en god, eldre kompis for mange av ungdommene i Oslo. Det var også hensikten.
– Det er det jeg selv ville hatt da jeg var ungdom. Så kanskje ting hadde vært annerledes. Men her er jeg, for å kanskje være den jeg trengte selv.
SE VIDEO: Drømmejobben – Espen Eiborg er billedkunstner
Noe å gi videre
Noen av ungdommene som deltok i tilbudet fikk samarbeide med Karpe da de hadde show i Oslo Spektrum. De fikk til og med stå på scenen.
– Det er ikke bare å sitte i studio, de får oppleve alle aspektene ved det å være en artist. Jeg vet hvor kult det var for meg å ha de første sangene og konsertene. Jeg får oppleve det mye, folk som har sine første ting. Jeg blir glad og stolt av å se hvor glade de blir, sier Jonathan.
Han kan ofte se ungdommenes talenter tidlig, at det er noe unikt med hvordan de skriver tekster og uttrykker seg.
– Som Adam Ezzari, som kom til HipHop 101, og fikk en annen skjebne enn de andre. Det gikk veldig fort, og han ble signert av Universal. Jeg føler at de som har kjærlighet for musikk vil finne sin vei før eller senere.
Men akkurat nå er det hans tre måneder gamle datter som er den største inspirasjonskilden for å fortsette med prosjektene han har satt i gang.
– Jeg vil at HipHop 101 skal være noe som skal fungere uten meg en dag. Noe jeg kan gi videre til min datter eller til ungdommene.
LES OGSÅ: Drømmejobben: Bjørn Atle er dyrepasser i Oslo Reptilpark
SE VIDEO: Drømmejobben – Nasir Sirikhan er danser
– Jeg er veldig stolt av det som ligger bak meg
De siste to årene har Jonathan også vært teaterskuespiller i et stykke som heter Blokk til Blokk. Arbeidet i teateret ble en viktig del av prosessen med å takle tapet av sin bror. Men noen måneder før premieren mistet han i tillegg moren sin.
– Nå skulle jeg begynne en ny sorgprosess med min mor. «Men nei, det her skal vi gjøre».
– Det har jo vært blessings hele veien. 75 forestillinger, utsolgt hver gang. Igjen, der har vi lagd noe som vil leve lengre enn oss.
Karrieremessig vet han ikke hva han kunne gjort noe annerledes.
– Det har alltid vært musikk. Hvis ikke musikk, så kanskje forebyggende arbeid. Jeg liker å omringe meg med gode sjeler, så kanskje det.
Alle erfaringene og alt som har skjedd har gjort at han er den personen han er i dag. Han har fulgt intuisjonen og tatt valg som kanskje har vært utfordrende, men som har ført ham dit han er i dag.
– Uansett er jeg heldig. Hvis det skulle stoppe nå, så er jeg fornøyd. Jeg har oppnådd veldig mye med det arbeidet og de prosjektene jeg har. Jeg er veldig stolt av det som ligger bak meg.
– Selvfølgelig kommer det kurver som gjør ting vanskelig, men sånn er livet. Jeg tror skjebnen min er fin, jeg er god gutt, jeg har gjort masse fint på veien, avslutter Jonathan.
