(KarriereStart.no):

Den israelske okkupasjonen av Palestina har vart i over 60 år. Den 27. desember 2008 angrep det israelske militæret Gaza og bombet store deler av området. Samme kveld i Norge, bestemte legene Mads Gilbert og Erik Fosse for å bistå sykehusene i det krigsherjede området, og allerede dagen etter var de på vei til Gaza. Gilbert og Fosse ble raskt kjent over store deler av verden, da de to norske legene var de eneste vestlige som slapp inn i Gaza og dokumenterte krigens brutaliteter.


- Da vi kom inn var det israelsk bombing døgnet rundt. Palestinerne vasset i blod. Vi kom til et ordnet kaos på sykehuset, og en endeløs strøm av skadde, døende og døde pasienter. Det manglet strøm, vann, mat, mel og medisiner som følge av den langvarige israelske blokaden. Folk sultet og barna var underernærte, forteller Gilbert.


- Palestinerne sa ofte at de trodde at de skulle blø i hjel uten at noen ville merke det.

I løpet av Israels 22 dager lange angrep mot den innestengte befolkningen på Gaza ble mer enn 1400 palestinere drept og over 5000 skadd, det store flertallet var sivile.

De eneste vestlige

KONGELIG RIDDER: Mads Gilbert ble nylig utnevnt av
Kongen til kommandør av St. Olavs Orden, «for
medisinsk og samfunnsnyttig innsats».

Gilbert har drevet medisinsk solidaritetsarbeid i Gaza gjennom de siste 15 årene, han hadde vært der to ganger i 2008 forut for angrepet og kjente situasjonen godt. Men nå var det bare han og Fosse som slapp inn i det krigsherjede området.

- Grunnen til at vi kom oss inn fra egyptisk side var nok at vi har arbeidet i mange år med palestinerne. De har tillit til oss. «Norge» er et godt merkevarenavn i Palestina. Egypterne ville nok også ha oss inn, og vi fikk avgjørende støtte fra den norske ambassaden i Kairo og Stoltenberg-regjeringen, sier Gilbert.

- De stemmeløses stemme

De to var de eneste vestlige legene som ble vitne til de israelske angrepene på Gaza. Dette medførte et stort internasjonalt press fra medier som al-Jazeera, CNN, ABC, Fox, BBC i tillegg til flere norske. De to legene ga mellom ti og femten intervjuer hver dag.

- Det medisinske arbeidet hadde selvsagt første prioritet, men det opplevdes som desperat meningsfylt å gi disse intervjuene. Vi kunne til en viss grad være de stemmeløses stemme. Hver ettermiddag og kveld, på samme plass utenfor sykehuset, stod vi for å bli intervjuet. Jeg hadde skrevet ned antall skadde og døde på hånden hver dag, for å formidle korrekt informasjon, sier Gilbert.

«Øyne i Gaza»

MINNEVEGG: Fra Mads Gilberts kontor på
Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. 

Etter solidaritetsreisen skrev Gilbert og Fosse boken «Øyne i Gaza». I boken forteller de to legene om pasienter de behandlet på Gaza, om det vanskelige medisinske arbeidet ved et sykehus i krig, om palestinsk heltemot og krigens brutale konsekvenser.

En av historiene Gilbert trekker frem er møtet med den ni måneder gamle jenta, Jumana Samuni, som måtte amputere halve hånden ved Al Shifa-sykehuset.

- Faren var drept, moren hadde forsvunnet og besteforeldrene var drept i en ren israelsk massakre i bydelen Zeitun, forteller han.

I boken beskriver han hvordan israelerne hadde tvunget om lag hundre barn og voksne fra Samuni-familiene sammen i et lagerbygg over natten, for så å bombe huset. Til sammen ble rundt 30 sivile drept og titalls såret, blant dem Jumana.

Gilbert rapporterte saken til norske og utenlandske medier.

- Jeg besøker Jumana og familien hennes hver gang jeg er i Gaza. Hun er et lysende eksempel på kraft og overlevelsesevne. Det gir tro på fremtiden, forteller Gilbert.


- I Norge tar vi det for gitt at vi har nok rent vann, mat, arbeid, menneskelig sikkerhet og lignende. Som foreksempel for befolkningen i Gaza er dette ingen selvfølge. De blir syke av fattigdom. Fattigdom og sykdom er samme dom, legger han til.

Alle Gilberts inntekter fra «Øyne i Gaza» er brukt til å opprette «Tromsøfondet rettferd for Palestina», der man kan søke om reisestipend for å bidra til utveksling av palestinsk og norsk ungdom.


- Det ble nesten en million kroner, men pengene er ikke mine. Pennen jeg skrev med er dyppet i palestinsk blod, og inntektene skal tilbake til palestinerne, sier han.

Den første solidaritetsreisen

HELIKOPTERLEGE: Mads Gilbert har vakter som 
helikopter/AMK-lege på ambulansehelikopter-basen ved
UNN. Helikopteret er endel av Statens luftambulanse
(ANS).

Reisen til Gaza i 2008-09 er langt fra hans første solidaritetsreise. I 1981 bombet Israel Vest-Beirut og Gilbert organiserte et kirurgisk kriseteam fra Universitetssykehuset i Nord-Norge som dro ned for å bistå.

- Dette var det første norske kirurgiske kriseteamet som ble sendt av Palestinakomiteen. Vi kom fram var bombingen over, så det var ikke så mye å gjøre i Beirut, derfor arbeidet vi i en palestinsk flyktningleir i Sør-Libanon. Jeg dro tilbake neste sommer da Israel invaderte Libanon. Vest-Beirut ble beleiret og utsatt for massiv israelsk luftbombing og bakkeinvasjon. Da fikk jeg virkelig oppleve krigens brutaliteter. Det vil jeg aldri glemme, forteller Gilbert.


- Å komme fra fredfylte Norge i en slik situasjon blir en brutal frontkollisjon med virkeligheten. Vi var mange norske solidaritetsarbeidere som mistet vår naivitet i Beirut-82 når det gjelder okkupasjon og krig, sier han.

Skulle ikke bli lege

Mads Gilbert

• Mads Gilbert er født i Porsgrunn i 1947.

• 1973: Utdannet lege ved Universitetet i Oslo, 1983 spesialist i anestesiologi.

• 1991: Doktorgrad på hjertefysiologi, professor-II fra 1995

• 1992: Mottok Astra-prisen for fremme av norsk anestesi-forskning

• 1999: Mottok Lærdals ærespris for akuttmedisin fra Universitetet i Oslo (med Hans Husum)

• 2009: Mottok Eirik Byes Minnepris.

• 2009: Tildelt Fritt Ords honnør med Erik Fosse.

• 2009: Mottok Tahiti-prisen (med Erik Fosse)

• 2009: Mottok den danske Græsrodeprisen (med Erik Fosse)

• 2009: Kåret til «Årets mann» av bladet Mann (med Erik Fosse)

• 2010: «Årets Tromsdoktor», kåret av Troms legeforening.

• 2010: Mottok Veslebakken-prisen (med Erik Fosse)

• 2011: Tildelt «Formidlingsprisen», Universitetet i Tromsø

• 2013: Utnevnt av Kongen til kommandør av St. Olavs Orden, «for medisinsk og samfunnsnyttig innsats»

• 2013: Kåret til «Årets Nordprofil»

Gilbert har jobbet med medisinske solidaritetsprosjekter og opplæring over store deler av verden, som blant annet i Burma, Kambodsja, Angola, Afghanistan og som nevnt Libanon og okkupert Palestina, særlig Gaza. Selv om han har en lang karriere som lege bak seg, hadde han som ung andre planer enn å jobbe med mennesker.

- Jeg ville bli veterinær eller forstmann. Jeg startet på Veterinærhøyskolen i Oslo, men under mitt andre år på skolen ble min lillebror skadet i en trafikkulykke. Da jeg besøkte han på Ullevål slo det meg at jeg ikke skulle arbeide med dyr, men med mennesker, forteller han.

Etter besøket avbrøt unge Gilbert veterinærstudiet, fikk seg jobb som pleiemedhjelper på Ullevål sykehus og kom året etter inn på medisinstudiet i Oslo. Våren 1973 var han ferdig utdannet og dro i turnustjeneste i Lofoten. Siden januar 1976 har Gilbert vært ansatt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, hvor han nå er klinikkoverlege på Akuttmedisinsk klinikk og professor på Universitetet vi Tromsø, Norges Arktiske universitet.

Han skal tilbake til Gaza i desember.

- For å kunne drive med slikt arbeid må du ha en motivasjon og nysgjerrighet. Du må ha et blikk for de andre, og ikke bare drukne i smørøyet her hjemme. Jeg sier alltid til studenter at de ikke må høre på meg, men reis ut, se verden, lær og følg hjertet ditt! Sier en engasjert Gilbert.

- Jeg er ingen helt

På Facebook er det opprettet en egen fan-side for Gilbert og hans arbeid. Den har over 21.000 følgere. Her er det flere som omtaler han som en helt, men slik vil han slett ikke beskrive seg selv.


- Jeg er ingen helt. Jeg er et alminnelig menneske som har vært luksuriøst heldig. Heltene er de palestinske helsearbeiderne, sykepleiere, leger, ambulansepersonell og frivillige. Der og i alle andre krigs- og konfliktområder, det er de som er de virkelige heltene, avslutter han.