(KarriereStart.no):

Navn: Lars Petter Wilberg Nilsen

Tittel: HR-sjef

Virksomhet: Kunnskapsdepartementet

Rekrutterer hovedsakelig til: Stillinger som jobber med kvalitet og utvikling innenfor kunnskapssektoren og integreringsfeltet.


Kan du fortelle litt om virksomheten deres?

Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvar for barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, voksnes læring og kompetansepolitikk. Departementet har også ansvar for forskning og integrering. Vi har i underkant av 330 ansatte fordelt på syv avdelinger, og én kommunikasjonsenhet. I tillegg kommer et varierende antall ansatte engasjert i arbeid med utvalg, lovproposisjoner og stortingsmeldinger. I tillegg til å utarbeide forslag til Stortinget har departementet viktige oppgaver knyttet til sektorpolitikk og etatsstyring av underliggende virksomheter. Som saksbehandler i Kunnskapsdepartementets fagavdelinger jobber man også som sekretariat for politisk ledelse bestående av statsråder og statssekretærer/politiske rådgivere.


 

LES OGSÅ: Jobbsøknaden som får deg på intervju

 

Kan du fortelle litt om hvordan det er å jobbe i Kunnskapsdepartementet?

Vi legger mye arbeid i å bevare og utvikle et godt arbeidsmiljø. Vi har et aktivt arbeidsmiljøutvalg, gjennomfører jevnlige medarbeiderundersøkelser og satser på leder- og medarbeiderutvikling. I tillegg har vi sosiale tiltak gjennom en egen forening for de ansatte – kalt funksjonærforeningen. Jeg får jevnlig tilbakemeldinger fra ansatte om at de opplever arbeidsmiljøet i KD som godt, tross stor arbeidsmengde og travle dager.


 

Det er gode karrieremuligheter. Departementets rolle er å være statsrådenes faglige sekretariat. Kunnskapssektoren er stor og saksområdet variert. Det er mange ulike oppgaver og funksjoner i et departement, og flere ansatte går inn i prosjekter, eller i sekretariater for utvalg. Generelt er det rom for mobilitet mellom avdelinger og muligheter for ansatte til å skifte saksområde over tid. Vi har også avtaler med andre departement om hospitering. Det er også mulighet for internasjonal hospitering.

 

Departementet har et bredt kompetanseutviklingstilbud. Vi tilbyr gode introduksjonskurs og mentorordning for nyansatte, intern coaching, fagseminarer, nettverk, og møteplasser for kunnskapsformidling og kunnskapsdeling. 

 

LES OGSÅ: De mest populære arbeidsgiverne innen offentlig sektor

 

I Karrierebarometeret 2019 ble Kunnskapsdepartementet ranket som den mest attraktive arbeidsgiveren blant samfunnsvitenskap- og humaniorastudentene. Hva er det som gjør dere til en så attraktiv arbeidsgiver?

Det er veldig hyggelig at mange vil jobbe hos oss. Når jeg spør mine kolleger hva de tenker gjør oss til en interessant arbeidsplass, trekker de blant annet frem det viktige samfunnsoppdraget. Statsministeren og vår egen statsråd har tidligere pekt på at utdanning er den nye oljen, og at vi gjennom utdanning skal gjøre fremtiden bedre – for den enkelte og for Norge som land.

 

Dette er et stort og viktig samfunnsprosjekt som vi tenker mange studenter innen samfunnsvitenskap og humaniora kjenner seg igjen i. Vi jobber med en sektor som alle har en relasjon til gjennom livet, i barnehage, skole og høyere utdanning. Fremtidig kompetansebehov og hvordan vi skal dekke dette, er også en viktig oppgave. Ikke minst har Kunnskapsdepartementet også hatt mange dyktige statsråder gjennom tidene, som nok har bidratt til å gi departementet et godt renommé. I tillegg har vi også i snart 20 år vært til stede på jobbmesser og karrieredager, og håper at vi gjennom dette har gjort oss synlige for studenter som kan tenke seg å jobbe hos oss.

 

LES OGSÅ: Hva gjør du når alle stillinger krever arbeidserfaring?

 

Kan du beskrive en typisk rekrutteringsprosess fra start til slutt?

Det varierer med type stilling. En vanlig saksbehandlerstilling vil gjerne ha følgende løp:

  1. Stillingsanalyse der vi vurderer departementets behov.
  2. Valg av søknadsfrist og medier der vi ønsker å kunngjøre stillingen.
  3. Gjennomgang av innkomne søknader og utvelgelse til intervju.
  4. Intervju av kandidater.
  5. Innhenting av referanser.
  6. Eventuelt et andregangs intervju av de mest aktuelle kandidatene. I noen tilfeller sender vi kandidatene personlighetstest på forhånd og benytter den som utgangspunkt for samtale i intervjuet.
  7. Utarbeidelse av innstilling.
  8. Ansettelsesrådets godkjenning av innstilling.

 

LES OGSÅ: 10 podcaster som vil hjelpe deg i karrieren

 

Hva kan studenter gjøre under studietiden for å gjøre seg mer kvalifiserte og attraktive som kandidater for dere?

Jeg tenker det er flere ting du kan gjøre i studietiden som kan virke positivt for en fremtidig arbeidsgiver. Det å ha verv i ulike organisasjoner, enten det er studentorganisasjoner, frivillige eller politiske organisasjoner kan gi erfaring som er nyttig. En deltidsjobb med attest fra tidligere arbeidsgiver, enten det er relevant erfaring eller ikke, kan fortelle oss noe om din innsatsvilje og samarbeidsegenskaper. Det kan være det som tipper utfallet i din favør når vi skal ansette.

 

Hvor mye vektlegger dere karakterer fra utdanningen, sammenlignet med tidligere arbeidserfaring og referanser?

Som alle andre er vi opptatt av å finne de personene som vil gjøre den beste jobben og som kan bidra til at Kunnskapsdepartementet er en god arbeidsplass med godt miljø. Som nyutdannet er karakterer en av de få indikatorene vi har på hva du kan prestere. Da vil naturlig nok karakterer få stor betydning. Likevel, når vi rekrutterer er vi bevisst på at jobbsituasjonen er annerledes enn det å prestere på en eksamen eller en masteroppgave. Karakterer er derfor bare ett av flere kriterier i utvelgelsen. Fokuset på karakterer blir mindre etter hvert som søkerne har erfaring å vise til. Tidligere jobberfaring er viktig og ofte tema i intervjuene. Hva du har lært av tidligere stillinger vil kunne fortelle oss en del om din evne til refleksjon og til å sette deg inn i ulike oppgaver.. Når vi etter intervjuene velger hvem som innstilles til stillingen er vi gjerne opptatt av din forståelse for roller, oppgaver og personlig egnethet.


 

LES OGSÅ: Dette gjør du feil som nyutdannet og jobbsøker

 

Er det noen vanlige feil som går igjen i CV og søknad, eller i jobbintervjuet?

Jeg anbefaler at man leser kunngjøringsteksten godt. Kvalifikasjonskravene i utlysningen er de vi bruker når vi velger ut til intervju. En god og ryddig søknad som viser at du har forstått hva du har søkt på og som forteller litt om hva du har av relevant bakgrunn er vesentlig for å konkurrere om å komme til intervju.


De fleste virksomheter har i dag rekrutteringsportaler med løsninger hvor du legger inn CV i en elektronisk mal. Jeg anbefaler at du legger flid i å få frem en ryddig og oversiktlig presentasjon av din bakgrunn i rekrutteringsportalen. Vi kan få mange søknader til en stilling og søkerlisten i jobbportalen er gjerne det viktigeste verktøyet vårt når vi velger ut hvem som skal komme til intervju. Når det gjelder hvor lang og detaljert en CV eller søknad bør være, så ta med det du tenker er relevant i forhold til denne stillingen. Tar du med mye som ikke er relevant gir det inntrykk av at du ikke har forstått hva du har søkt på.

 

Er det noen vanlige feil som går igjen i jobbintervjuet?

Vi vet at folk kan være nervøse når de kommer til intervju, og prøver derfor å skape en positiv situasjon der vi fokuserer på din erfaring og din forståelse for stillingen. Det er en fordel å tenke igjennom hva du har som gjør deg attraktiv for akkurat denne stillingen. Det betyr at du bør ha lest litt om virksomheten på forhånd. Har du eksempler på roller eller oppgaver du har hatt som er like de som ligger i stillingen, er det nyttig at du får frem dette i intervjuet. Husk også at vi ser etter både dine kunnskaper og dine evner til å samarbeide med andre. Det betyr at vi også er interessert i noen av dine verdier og holdninger – ikke bare faglig kunnskap.

 

LES OGSÅ: Kommunikasjonsrådene som gir deg et fortrinn i jobbintervjuet

 

I deres virksomhet – hvilken kompetanse og hvilke kandidater tror du det vil bli MER etterspørsel etter de kommende årene?

Å kartlegge hva vi kommer til å trenge av ulik kompetanse er viktig for oss, men samtidig også vanskelig. Vi står i stadige omstillinger i offentlig sektor. En ting som er sikkert er at vi også i de kommende årene vil etterspørre kandidater med samfunnsvitenskapelig eller humaniora bakgrunn. Men vi vil også ha behov for mange andre typer kompetanse. Offentlig sektor er preget av de generelle utviklingstrekkene i samfunnet. Digitalisering er et tema som er viktig i dag og som vi regner med blir viktigere fremover. Kandidater til stillinger hos oss forventes å ha gode kunnskaper om digitale verktøy. I tillegg vil det være behov for personer som ser mulighetene som ligger i digitale plattformer, som kan koble oppgaver inn i en digital hverdag og bidra til å se nye løsninger.

 

Et annet trekk vi ser er at vi nok kommer til å etterspørre noen flere kandidater som kan jobbe med utvikling og tolkning av kunnskapsgrunnlaget for våre satsinger. Det innebærer gjerne at man må ha tung kompetanse og helst ph.d.

 

En ting som er sikkert er at vi alle må være forberedt på oppdatere og videreutvikle vår kompetanse i løpet av yrkeslivet. Trolig er ikke utdanningsløpet du går ut av nå den siste utdanningen du tar. Det er mange spennende utredninger på gang i Kunnskapsdepartementet om akkurat dette temaet.

 

LES OGSÅ: Slik finner du den første jobben etter studiene

 

I deres virksomhet – hvilken kompetanse og hvilke kandidater tror du det vil bli MINDRE etterspørsel etter de kommende årene?

Jeg tror Kunnskapsdepartementet vil etterspørre variert kompetanse også i de kommende årene. Kanskje vil vi etterspørre større faglig bredde til mange roller og kandidater med utdanningsløp som inneholder ulike fagfelt.

 

Hva er dine beste tips til unge som ønsker å starte karrieren hos Kunnskapsdepartementet eller innen samfunnsvitenskap og humaniora?

Jeg tror det kan være lurt å starte tidlig med å orientere seg om hva som er av muligheter og hva som kreves til ulike stillinger. Følg litt med på hva som lyses ut av stillinger. Spesielt stillinger der vi lyser ut med førstekonsulent i tittelen kan være aktuelle for nyutdannede.

 

LES OGSÅ: Tipsene som effektiviserer og forbedrer jobbsøkingsprosessen

 

Dersom man ønsker å jobbe innen samfunnsvitenskap og humaniora, hvorfor bør man ta sikte på å få jobb hos Kunnskapsdepartementet?

Her er det mye å trekke frem. Vi kan tilby interessante og varierte arbeidsoppgaver innenfor områder som har betydning for mange – og som er avgjørende for hvor samfunnet vårt er om 10, 20 og 30 år. Du får mulighet til å påvirke utviklingen av kunnskapssamfunnet, og mulighet til å jobbe tett på politisk ledelse – for å finne de beste løsningene og politiske beslutningene. Vi har et godt arbeidsmiljø med mange dyktige ansatte. Vi har som nevnt tilbud om kompetanseutvikling, mentorordning for nyansatte, og muligheter for hospitering både nasjonalt og internasjonalt. Vi har fleksibel arbeidstid, konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, medlemskap i Statens pensjonskasse, trening i arbeidstiden og er en virksomhet i stadig utvikling. Og til sist - selv om det er travle og hektiske dager - så opplever jeg at det er mye arbeidsglede hos de ansatte i departementet. Jeg håper det frister å få være en del av et så engasjert og kompetent fagmiljø som KD representerer.

 

Klikk her for å lese mer om arbeidsgivere og jobbmuligheter innen statlig, offentlig og kommunal sektor