(EVRY):

Smart bruk av IKT er en av de viktigste faktorene for fremtidig vekst og velstand i Norge. Mange hevder vi står overfor en ny industriell revolusjon ført an av digitalisering og automatisering, noe NHOs årskonferanse «Remix - det nye arbeidslivet» adresserte.

 

Noe av det mest debatterte i 2015 var kvinner og ledelse. Fremtidens lederstoler vil trolig fylles av personer med solid IKT-kompetanse, og skal vi se flere kvinner i øverste ledelse, må vi øke rekrutteringen av kvinnelige studenter til teknologistudier.

 

World Economic Forum har stadfestet en sterk sammenheng mellom evnen til å ta i bruk teknologi og et lands produktivitet og konkuranseevne.

 

Den digitaliseringen de aller fleste virksomheter er nødt til gå gjennom, vil i mange tilfeller utfordre etablerte forretningsmodeller og medføre vesentlige endringer. Hvorvidt virksomheten har en teknologisterk eller teknologisvak leder vil påvirke mulighetene for å lykkes med hurtig teknologiutvikling.

 

Klikk her for å se alle ledige stillinger innen IKT

 

Samtidig skriver NITO-president Trond Markussen i innlegget «Teknologer bør ta toppjobben» at teknologisvake ledere utgjør en risiko for IKT-sikkerheten. Han henviser til Lysne-utvalgets rapport om Norges digitale sårbarhet, som konkluderer med at norske ledere hverken har vilje eller evne til å ta ansvar for IKT-sikkerhet. Markussen ønsker at flere teknologer velger en lederkarriere.

Økt behov for IKT-tunge toppledere og det faktum at for mange kvinner velger bort IKT-fag, gir et dårlig utgangspunkt. 

Janne Log
Konserndirektør kommunikasjon i EVRY

Vi er gjennom regulering blitt klart best i verden når det gjelder kvinnelige styremedlemmer. Men andelen kvinnelige ledere i Norge er ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ikke mer enn drøye 32 prosent. Dette gir oss globalt en 50. plass. Ikke akkurat en topplassering.

 

Selv om det finnes en rekke gode kvinnelige rollemodeller med høy kompetanse på både teknologi, virksomhetsdrift og ledelse, er det krevende å øke kvinneandelen i det norske toppledersjiktet. Blant annet fordi det er for få kvinner som velger ingeniørutdannelse og IKT-fag.

 

Ifølge Statistisk sentralbyrå har over halvparten av norske kvinner i alderen 25-39 år høyere utdannelse, mot en tredjedel menn i samme aldersgruppe. Likevel utgjør kvinner kun 16 prosent av alle uteksaminerte studenter i realfag og teknologi. Norske kvinner tar med andre ord høyere utdanning, men i liten grad innen realfag og teknologi.

 

Kvinner tenderer til å velge fag som har en rolle i samfunnet, noe som utgjør en forskjell for andre enn dem selv.

 

For å motivere kvinner, må vi i større grad løfte frem den samfunnsmessige verdiskapningen IKT gir. For IKT finnes overalt i samfunnet. IKT har gitt oss e-resept, holder orden i helsejournalen din, gir deg selvstyre over egen økonomi, gir en mer effektiv skole og gir all verdens kunnskap gjennom ett søkefelt.

 

Et nyttårsønske for 2016 er at debatten rundt kvinnelige ledere tas et steg videre.

 

Økt behov for IKT-tunge toppledere og det faktum at for mange kvinner velger bort IKT-fag, gir et dårlig utgangspunkt. Derfor er det viktig å vise hvordan IKT er nøkkelen til morgendagens samfunn. Her har NHO og Kristin Skogen Lund sparket 2016 godt i gang.

 

Klikk her for å se alle studier innen informasjonsteknologi og informatikk