(KarriereStart.no)

På Institutt for estetiske fag ble Torgeir Husevaag invitert til å holde et foredrag om sitt liv som kunstner, og hvordan det er å leve av dette. Han hadde også mye nyttig informasjon for studenter om hvordan dette livet har sammenheng med studier.

- Det er en myte at kunst ikke kan læres, konstaterer Husevaag på tomannshånd. Jeg tror ikke det er sant i det hele tatt. Kunstnere som hevder dette er ofte folk som innbiller seg at studier gjør deg hjernevasket, og skaper en slags mal hvor alle blir helt like. Man får jo inn verdier og visse fellestrekk gjennom studier, på en annen side vil 99 prosent av selvlærte kunstnere gjenta noe de har sett i ungdommen. En kunstutdannelse er en måte å gjøre deg bevisst på de «hangupsene» du allerede har, sier han.

Ingen planer om å bli kunstner

På videregående gikk Husevaag på naturfaglinjen, og hadde ingen planer om å bli kunstner. Mye senere fant han ut at han ønsket å gå kunstretningen, og startet så på Asker Kunstskole. Deretter gikk han på en skole i England, der han tok en bachelorgrad i skulpturfaget. Tilbake i Norge fant han ut at det var veldig vanskelig å stå utenfor kunstmiljøet. Han brukte så et par år der han ikke gjorde særlig mye. Da han søkte på Kunstakademiet løste ting seg. Etter at han gikk ut derfra i år 2000, kunne han jobbe som kunstner.

- Litt av det som kjennetegner å være kunstner, er at det er så individuelt forskjellig, forteller Husevaag til salen. Jeg tenker at min måte å være kunstner på er helt unik og forskjellig fra alle andres.

I Norge er det 2500 organiserte kunstnere. De fleste er ikke offentlige navn eller kjente, Husevaag føler seg heller ikke som en kjent person.

Kunstutdanningen i forandring

- Kunstutdanningen er i kontinuerlig forandring fordi kunstbegrepet er i kontinuerlig forandring. Etter slutten av 90-tallet sto teorien mye sterkere enn tidligere. Kunsten fra 70- og 80-tallet var mer slik at kunst ikke kunne uttrykkes med ord og slike ting, sier Husevaag. Karikaturtegningen av kunstnere har forandret seg fra å være rødvinsdrikkende folk med alpelue og flippskjegg. Nå er tegnekarikaturene folk med høyhalset pologenser og firkantene briller som står og snakker i en evig strøm om blanke lerreter.

Det kan virke som Husevaag har en variert kunst. Han både tegner og skriver. Han har en åpenbar fascinasjon for kart.

- Alle temaer kan bli interessante, og kan lages kunst av, sier han.

Husevaag laget blant annet et kart over kjerneverdier i bedrifter. Respekt var den mest typiske. Et annet var «uvitenhetskartet» der han googlet seg gjennom ulike fremmedord han ikke forstod, og så hvor disse førte hen. Dette endte opp som et stort kart.

Kunstneren innrømmer imidlertid at han synes det er fryktelig vanskelig å svare på hva han faktisk driver med. Han mener det var mer vanlig før i tiden at man kjente igjen stilen til kunstneren. Nå er det blitt mer vanlig at kunstnere hopper mellom forskjellige medier.

Leve av kunst?

Husevaag legger frem inntekten sin fra de siste ti årene i prosenter som kunstner.

Stipender, 42,3 prosent

Mesteparten av stipendene man kan søke på i Norge er statlige. En gang i året, den 15. oktober, er fristen for å søke på stipender. Da sitter alle kunstnere desperat i noen uker og samler bilder. De prøver å formulere hva de egentlig driver med, hva de vil, og hvorfor de fortjener å være blant de 25 prosentene av søkerne som får noe.

Lønnsarbeid, 6 prosent

Dette er gjerne undervisnings jobber og så videre. Mange kunstnere ender opp med å jobbe mye mer med andre ting. Halvparten av tiden kan gå til småjobber fordi man ikke får nok stipend.

Salg av selve kunsten, 4,8 prosent

En meget liten prosent på slutten

Dette heter gjesteatelier, og er inntekter fra statlige opphold. Som kunstner kan man blir invitert til utlandet, og får gjerne et lite stipend i lommepenger. Det finnes noen kunstnere som lever av dette.

Ingen «instant reward»

- Som kunstner gjør man ting fordi man har lyst, konkluderer Husevaag avslutningsvis. Noen ganger gjør man ting som ikke lønner seg. Noen ganger taper man mye, andre ganger dekkes utgiftene, og noen ganger får man et fett stipend etterpå.

Da vi tar en liten prat med kunstneren, bemerker han humoristisk at han fortsatt ikke helt vet om han kan leve av dette. Det er mange kunstnere som sliter seg ut grunnet pengemangel.

- Det er dessverre et frafall av folk som ikke orker mer. Får man ikke stipend må man jobbe mer, får ikke laget ting, ingen utstillinger, og kan havne i en ond sirkel, forteller han.

Husevaag beskriver den typiske kunstneren som en med selvstendighet, uttrykksbehov og ikke minst; disiplin. Det er ikke et yrke du kan velge basert på oppmerksomhet. Det finnes ingen «instant reward». Han råder de som ønsker å drive med kunst til først og fremst se masse kunst. Det er også viktig å være en del av et miljø, som for eksempel gjennom studiene. Ikke tro man kan utvikle ting på egenhånd i sin egen boble.

- Begynn på noe grunnleggende og jobb deg gjennom det, råder han.