(KarriereStart.no): 

I den nye boken «Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet» konkluderer forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), med at det norske arbeidsmarkedet har blitt mindre kjønnsdelt på enkelte områder.

Årsaken er at kvinner i større grad enn tidligere tar høyere utdanning, og velger typisk mannsdominerte utdanninger og yrker. Flere kvinner har lederstillinger, og jus og medisin, fag som tidligere var dominert av menn, domineres nå av kvinner

- I den grad vi ser bevegelse for kvinnenes valg, er det særlig for yrker som krever høyere utdanning. Mens yrkene som krever lavere utdanning er fremdeles like kjønnsdelte, sier forsker Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning til Aftenposten.no. 

Reisel forteller at det er jenter som har foreldre med høyere utdanning som oftest velger utradisjonelle fag og yrker. 


LES OGSÅ: Dette er de mest attraktive jobbene   

 

Fortsatt klare skiller

Selv om flere kvinner enn tidligere tar utradisjonelle yrkesvalg, er det fortsatt slik at kvinnene utgjør over 70 prosent av arbeidsstyrken i ni av de ti mest populære yrkene for kvinner. Det samme gjelder for menn i åtte av de ti mest populære yrkene blant den mannlige delen av populasjonen.


De mannsdominerte yrkene er ofte forbundet med høyere lønn, mer prestisje og bedre arbeidsbetingelser enn de typiske kvinneyrkene. Dette gjør at få menn velger kvinnedominerte yrker. 

I boken viser forskerne til noen mønstre som bidrar til å forsterke kjønnsdelingen. 

I yrker som domineres av menn, særlig i privat sektor, fører mangel på kvalifisert arbeidskraft ofte til at lønnen settes opp for å tiltrekke seg de beste kandidatene. Praksisen er ofte annerledes når det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i kvinnedominerte yrker, ofte i offentlig sektor. Her er det mer vanlig å senke kompetansekravene enn å sette opp lønnen. 

- Selv om vi har kommet langt med likestilte normer ellers i samfunnet, så henger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet sammen med strukturer som deltidsarbeid, lønnsforskjeller og arbeidsmiljø i henholdsvis kvinnedominerte og mannsdominerte yrker, slik at utviklingen virker selvforsterkende, sier Reisel til Aftenposten.no. 



LES OGSÅ: Foretrekker bedre lønn fremfor bedre jobb  

 

Behov for flere mannlige helsefagarbeidere  

Statistisk Sentralbyrå varsler et underskudd på 35 000 helefagarbeidere i 2025. 

Forskningsleder Mari Teigen ved ISF, mener det har vært for lite fokus på få å menn til å velge kvinnedominerte fag og yrker. Oppmerksomheten har heller vært rettet mot å få kvinner til å ta utradisjonelle valg. 

- Utdanningsinstitusjonene bør interessere seg mer for hvordan de presenterer fagene sine. Bare ved å se på institusjonenes hjemmesider, kan man se at man er opptatt av å få flere kvinner til å velge ingeniørutdannelse, men man finner ikke tilsvarende oppfordring om å få flere menn til å velge sykepleie, sier Teigen til Aftenposten.no. 

Teigen påpeker at fordelen ved å velge utradisjonelt er mye større for jentene. 

- For jentene er det en større gulrot å velge mannsdominerte fag og yrker, fordi det oftere leder til høyere lønn og status. For gutter er det ofte omvendt, sier Teigen. 

Forskeren mener et utdanningsstipend til gutter som velger typiske kvinnefag, kan bidra til å minske kjønnsforskjellene i arbeidslivet. 

Et tiltak som allerede er satt i gang for å få flere menn inn i helse- og omsorgssektoren er det KS-ledede prosjektet «Menn i helse». Gjennom Nav rekrutterer de jobbsøkende menn, som ikke i utgangspunktet hadde valgt en karriere innen helsearbeid. 


Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger  

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger