(KarriereStart.no):
Kvinnelige ledere og mellomledere i Norge tjener i snitt 177 500 kroner (eller 31 prosent) mindre i året enn en gjennomsnittlig mannlig leder. Det viser Norsk Ledelsesbarometer 2016, som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for arbeidstakerorganisasjonen Lederne. Over 3100 ledere og mellomledere deltok i undersøkelsen.
– Det har alltid vært en viss lønnsforskjell mellom kvinner og menn i de årlige målingene våre. En del av forklaringen er at det jobber flere menn i de lønnsledende bransjene, og at det er mer vanlig med deltid blant kvinner. Imidlertid er det betenkelig at forskjellene nå øker, sier Liv Spjeld By, nestleder i Lederne.
LES OGSÅ: Dette tjener lederne i de ulike yrkene
Skylder på politikerne og bedriftene
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm etterlyser en utjevning i lønningsposen.
KVINNENE TAPER:
– Det er betenkelig at lønnsskjevheten mellom menn og kvinner øker, sier Liv Spjeld By, nestleder i Lederne.
FOTO: Lederne
– Typiske kvinneyrker lønnes gjennomgående lavere enn mannsdominerte yrker. Her har politikerne vært for tålmodige på kvinner vegne. Vi trenger en lønnsutjevning, og ansvaret ligger både på politikerne og i den enkelte bedrift, sier hun.
Barometeret viser at menn er overrepresentert i bransjer som er lønnsledende. Ikke minst gjelder dette i oljebransjen. Kvinneandelen blant deltakerne i Norsk Ledelsesbarometer 2016 som jobber i olje-, gass- og rederisektorene er på bare 12 prosent, mens den stiger til 55 prosent i offentlig sektor og hele 86 prosent i barnehagesektoren.
I olje-, gass- og rederisektorene tjener en gjennomsnittlig kvinneleder 81,6 prosent av det en gjennomsnittlig mannlig leder gjør. Dette er også den mest høytlønte sektoren i barometeret, med en lederlønnen i snitt på nær 915 000 kroner. I barnehagesektoren, der det i praksis ikke er forskjeller mellom kjønnene i avlønningen, ligger årslønnen på i underkant av 575 000 for en leder.
LES OGSÅ: Så mye vil lønnen din øke i 2017
Menn selger seg dyrest
Liv Spjeld By forteller at markedslønn og individuelle ordninger ofte favoriserer menn, i motsetning til fellesforhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
– Det ligger i menneskets natur at vi foretrekker de som ligner på oss selv, og fortsatt er menn overrepresentert helt øverst i bedriftshierarkiene. I individuelle lønnsforhandlinger kan dette virke i kvinners disfavør. Dessuten er det nok fremdeles slik at menn jevnt over er mer overbevist over egne fortrinn i en forhandlingssituasjon. De selger seg dyrere, sier hun.