(KarriereStart.no)

En ny undersøkelse fra NIFU viser at en mastergrad i økonomi og administrasjon både gir høyest startlønn og beste muligheter for å komme raskt i arbeid etter studiene.
   
Når man ser på lønn alene er det kanskje noe overraskende kandidater med master i litteratur- og bibliotekfag som ligger på topp, etterfulgt av mastergradskandidater innen bygg- og anleggsfag.  
 
Dette kommer fra Kandidatundersøkelsen fra NIFU, som kartlegger overgangen fra studier til arbeidsliv hos norske studenter.

Høy lønn og raskt i jobb

Økonomer kan regne med en snittlønn på minst 36.600 kroner i måneden, mens jurister kan forvente om lag 31.400 kroner. En nyutdannet økonom har dermed en årslønn som er 62.280 kroner høyere enn hos en fersk jurist.
 
I tillegg er det kun 4,3 prosent av økonomene som ikke hadde fått seg jobb innen et halvt år, av dem som fullførte utdanningen våren 2011. Tilsvarende tall for juristene var 7,7 prosent.
 
Hele 10 prosent av juristene har også kun fått jobb som ikke er relevant for studiene. Blant økonomene er denne andelen kun 2 prosent.
 
De som har mastergrad innen bygg- og anleggsfag har i snitt 37.130 kroner i månedslønn, noe som er enda bedre startlønn enn økonomene.
 
Aller høyest starter imidlertid kandidater med litteratur- og bibiliotekfag, med hele 41.910 kroner. Men her er antallet som har svart på undersøkelsen så lavt at det er risiko for store, tilfeldige utslag.
 
Sosiologer og sosialantropologer kommer desidert lavest, med en gjennomsnittlig lønn rett i overkant av 30.000 kroner i måneden.

Store kjønnsforskjeller

Området hvor økonomene kommer dårligere ut er på lønnsforskjellene mellom kjønn. Kvinnelige økonomer tjener i snitt kun 92,5 prosent av menn i samme tidsperiode etter fullført utdanning.
 
Enda større er forskjellen hvis man kun ser på privat sektor. I det private næringsliv tjener nemlig de kvinnelige økonomene med master kun 87 prosent av hva en mannlig kollega tjener i samme situasjon. I offentlig sektor tjener kvinnene derimot 7 prosent mer enn mennene i snitt, med en økonomisk-administrativ masterutdannelse.
 
NIFU skriver i sin analyse at noe av forklaringen kan være at de minst karrierebevisste mennene finner arbeid i offentlig sektor, mens de mest karrierebevisste går til det private.
 
- En viktig grunn til økonomenes fremmarsj og gunstige posisjon i arbeidsmarkedet kan være at de er generalister, og lærer en god del om jus. Dermed kan de brukes på mange områder og tillegg konkurrere om stillinger som tradisjonelt har vært forbeholdt juristene. Samtidig ser vi en tendens til økende bruk av økonomer generelt, både i privat og offentlig sektor, påpeker forskningsleder i NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen, i følge Aftenposten.