(KarriereStart.no)

Ny forskning viser at forventet inntekt er en svært viktig motivasjon for valg av utdanning. Menn er mer opptatt av inntekt enn kvinner, og de unngår ikke utdanninger med inntektsusikkerhet i like stor grad som kvinner. Dette bidrar sterkt til inntektsforskjellene mellom kjønnene.
 
Resultatene er presentert i forskningsarbeidet “Preferences for lifetime earnings, earnings risks and nonpecuniary attributes in choice of higher education», av SSB-forsker Lars Johannessen Kirkebøen.  

Lønn viktigst for menn

Resultatene viser at en økning i forventet livsløpsinntekt på en prosent øker antall mannlige søkere med omtrent 5 prosent og antall kvinnelige søkere med omtrent 2 prosent.
 
Usikkerhet rundt fremtidig inntekt har også stor betydning for hvilken utdanning man tar. Særlig kvinner unngår å søke utdanninger med stor usikkerhet:
 
- Det er for eksempel to forskjeller mellom siviløkonom- og lærerutdanning. Siviløkonomutdanningen har høy inntekt, men også mer usikker inntekt. Usikker inntekt virker negativt på folk og bidrar til at færre søker høyinntektsutdanninger. Folk liker å vite hva de får, sier Kirkebøen til Aftenposten.
 
For å redusere usikkerheten fra siviløkonomnivå til lærernivå er kvinner villige til å redusere inntekten med 40 prosent, mens menn er villige til å redusere inntekten med omtrent 7 prosent.
 
Utdanninger med høy gjennomsnittsinntekt innebærer også større usikkerhet rundt inntekt. Dette bidrar sterkt til at færre søker høyinntektsutdanninger.
 
Menn velger utdanninger som i snitt har 10 prosent høyere inntekt. Dersom menn la tilsvarende vekt på inntekt og risiko som kvinner gjør, ville forskjellene vært omtrent utlignet.
 
Valg av utdanning styres også av andre forhold enn inntekt. For eksempel er det forskjeller i hvilke utdanninger som er tilgjengelige for søkerne. Varighet og innhold i studiene, studiested, medstudenter og krav til innsats er også variabler som er med på å bestemme hvilket studie man velger.
 
Kirkebøen beskriver valg av utdanning som valg av «pakker» bestående av et sett av slike variabler. Modellen baseres på søkerdata fra Samordna opptak i årene 2004-2009.