(KarriereStart.no):
KarriereStart har ved flere anledninger skrevet om nyutdannede økonomer, teknologer og ingeniører som blir ansatt i «særlige uavhengige stillinger», en tittel hvor arbeidstaker ofte organisererer arbeidsdagen selv og må jobbe utover normert arbeidstid. Man har ofte ikke krav på overtidsbetaling, men blir kompensert med høyere grunnlønn.
Tidligere i uken omtalte Teknisk Ukeblad (TU) en sak om en ingeniør i Aibel som hadde 514 timer overtid, og da han sluttet hadde han ikke fått noe økonomisk kompensasjon for denne overtiden. Han var ansatt med en særlig uavhengig stilling, men i en rettsak i Lagmannsretten kom det frem at kravene til en slik ordning ikke var oppfylt og Aibel ble pålagt til å betale ingeniøren for overtiden han hadde opparbeidet seg hos dem.
- Det er helt klart for alle at unntaket er snevert og det er veldig få som reelt kan unntas arbeidstidsbestemmelsene. Og derfor etter mye påtrykk, også fra Arbeidstilsynet, ser vi nå at næringslivet er i ferd med å rydde opp, forteller advokat i fagforeningen NITO, Kirsten Rydne.
Arbeidstakere I en slik stilling skal I følge Arbeidsmiljøloven stå fri til å definere sitt arbeid og arbeidstiden de har, men dessverre kommer det frem at dette ikke skjer i mange av tilfellene. Nå viser det seg at flere av de store selskapene innen teknologi er i ferd med å rydde opp, takket være press fra fagorganisasjoner som Tekna og NITO.
- Vi opplever kanskje først og fremst at arbeidsgivere våkner. At denne presseoppmerksomheten rundt problematikken er veldig nyttig fordi arbeidsgivere etterhvert erkjenner at de har beveget seg på feil side av en ufravikelig lov, forklarer Rydne.
LES OGSÅ: Skattemeldingen: Dette er fradraget «alle» glemmer
Gjelder mange arbeidstakere
En undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet tidligere i år, viste at så mye som 14 prosent av norske arbeidstakere får hverken overtidsbetalt, rett til avspasering eller høyere grunnlønn når de har jobbet overtid.
Siden saken i Lagmannsretten derimot, har nå Aibel gått gjennom nærmere 250 ansatte med slike kontrakter, og fått inn bonusordninger eller kompensasjon for de det gjelder, uten å sette ned deres grunnlønn. Også Telenor og Aker Solutions har gått igjennom sine kontrakter og hatt en opprydning som skal gagne de ansatte med slike ordninger.
Aker Solutions' kommunikasjonsrådgiver Cathrine Gjertsen forteller at de i løpet av fjoråret har hatt en gjennomgang av slike uavhengige stillinger.
– Ledelsen, HR og de tillitsvalgte samarbeidet tett, og deltok alle i en grundig vurderingsprosess. Dette resulterte i at funksjonærstillinger som er unntatt arbeidsmiljøloven ble redusert med ni prosent, forteller hun til TU.
Det er ikke bare innen teknologibransjen det ordnes opp i. Interesseorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag, Econa, kan også rapportere om at selskaper innenfor deres bransje har tatt grep om slike urimelige arbeidsforhold.
- Vi ser at nyutdannede kandidater som driver i revisjonsbransjen har fått kompensasjon ved at de har justert grunnlønnen noe ned, men så betales de for overtid. Så de har tatt seg selv i nakken og ryddet opp, og det er bra. Så nå forventer vi at andre bransjer følger etter, forteller Advokat i Econa Per Christian Rogdar.
Han mener at dagens lovverk er for komplisert for arbeidsgivere.
- Vi opplever at mange arbeidsgivere synes at dagens lovverk er for komplisert og resultatet av det er at de ser ut til å ta en sjanse på å definere flere stillinger som særlig uavhengige stillinger, enn det loven i utgangspunktet har lagt opp til, forteller Rogdar.
Mer enn bare overtidsbetaling
Kirsten Rydne mener at problematikken rundt slike kontrakter ikke bare ligger i mangel på overtidsbetaling, men også problemet med uregelmessige arbeidstid for de ansatte. KarriereStart har tidligere skrevet om ansatte som opplever kritikk fra ledelsen sin fordi de ikke er tilgjengelige til enhver tid på døgnet.
- Det er et problem i et globalt arbeidsmarked hvor man forholder seg til forskjellige tidssoner. Mange blir ringt opp midt på natten, og det skal egentlig organiseres som en vakt slik at man kan være sikker på at man får sove noen netter, forteller Rydne.
Er det for få som tør å stå frem og klage over urimelig arbeidstid?
- Jeg tror det ligger mye i at arbeidstakerne er pliktoppfyllende og vil levere. Strekker seg litt lengre, og etterhvert utvikler det seg til at arbeidsgiverne forventer at arbeidstakerne er totalt fleksible, sier Rydne.
Også Rogdar i Econa er enig i påstanden om urimelig arbeidstid.
- Vi ser at det i en del bransjer er mye arbeidspress mot pågangsfulle ansatte som ønsker å gjøre et godt inntrykk, som kanskje trenger et klarere lovverk for å sikre seg en beskyttelse slik at de ikke brenner seg ut for tidlig i karrieren, forklarer Rogdar.
Leder for NITO Studentene Steinar Pedersen, tror mange nyutannede nøler med å være påpasselig rundt slike kontrakter, da de er redde de kan miste jobbtilbudet.
- Det høres jo veldig flott ut og sikkert interessant med en slik stilling, og da tror jeg det er lett for nyutdannede å bli lurt inn i en sånn situasjon fordi man gjerne ønsker jobben og ikke vil motsi sjefen på noen måte når man er på intervju, forteller Pedersen.
LES OGSÅ: Yrket hvor kvinner tjener mer enn menn
Hjelper å si fra
Rogdar mener at nyansatte bør gå nøye igjennom kontrakten før de godtar arbeidsvilkårene der de skal begynne å jobbe. Han tror mange kommer til en fornuftig løsning om man tar opp urimelige arbeidsforhold i kontrakten sin med arbeidsgiveren.
- Vårt inntrykk er at flere arbeidsgivere er oppmerksomme på dette og at de kanskje opererer i en gråsone. Men vi opplever iallefall at de som tar opp dette mister ikke jobbtilbudet, men at man tvert i mot finner en fornuftig løsning på det, forteller han.
Kirsten Rydne i NITO forteller at man bør gå sammen med andre ansatte, hvis man befinner seg i en slik uavhengig stilling med urimelig arbeidsforhold.
- Det beste rådet er at man bør alliere seg med flere som har samme problem, slik at man ikke tar den kampen alene. Og hvis man er organisert så bør man bruke fagforeningen, forteller Rydne.