(Karrierestart.no):

«Det er vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet.» Det er noe vi ofte hører.

 

Det vi sjeldent hører om derimot er hvor krevende det er for oss med utdannelse fra utlandet. Jeg er født og oppvokst i Norge, men har utdannelsen min fra Canada og England. Jeg har tatt et to-års program innen kriminologi ved Ryerson University i Canada, og en bachelor i «International Law» fra Coventry University i England.

 

Da jeg bestemte meg for å flytte hjem igjen, var det med intensjonen om å finne meg en jobb her i Norge, og å bidra med den kunnskapen jeg hadde med meg fra Canada og England.

 

I min tid i utlandet var jeg en svært hardtarbeidende student og jeg fullførte med høyeste mulig karakter på min bachelor. Ordtaket «dess høyere du klatrer, dess høyere kan du falle» ble dessverre en realitet for meg da jeg raskt erfarte hvor tøft arbeidsmarkedet i Norge er.

 

Min tanke var at jo flere jobber jeg søkte på, jo lettere ville det være for meg å finne en relevant jobb som passet mine ønsker. Jeg søkte på over hundre ulike stillinger, både i privat og offentlig sektor, men utrolig nok ble jeg ikke kalt inn til ett eneste intervju.

 

Grunnen til dette var ikke at jeg ikke var kvalifisert på noen måte – tilbakemeldingene jeg fikk var faktisk i flere tilfeller at jeg var overkvalifisert. En gjentagende faktor viser seg derfor å være at det kanskje ikke er «plass til» meg på grunn av min internasjonale erfaring.

 

Det er et stort behov for internasjonalisering av norsk næringsliv. Flere nordmenn må reise ut og utfordre norske arbeidstakere når de vender tilbake. Statistikken viser at det er vanskeligere for norske studenter som har studert i utlandet å få jobb i Norge.

 

Vi trenger bistand fra politikere som arbeidsminister Annikken Hauglie (H) som kan legge press på norske bedrifter om å prioritere søkere med internasjonal erfaring.

 

I høst var jeg i et møte med Torben Sneve, konsernsjef i Adecco, det største rekrutteringsfirmaet i verden, og han delte mine bekymringer rundt temaet.

 

Jeg kunne skrevet et ti siders langt brev om hvor frustrerende det er å ha studert fire-fem år og jobbet siden du var seksten år, men likevel ikke føle at noen arbeidsgivere i Norge verdsetter dette.

 

Men dette er langt mer enn et «klagebrev». Det er en bekymring for fremtidens arbeidsmarked.

 

Flere unge reiser stadig ut i verden for å ta fatt på sin utdanning.

 

Hvordan skal den norske regjeringen legge til rette for at disse kommer seg ut i arbeid når de vender hjem igjen? Og når skal vi snu denne trenden vi nå befinner oss i, slik at nåværende og fremtidige arbeidsgivere ser nytteverdien i internasjonal utdannelse? Vi lever i en stadig mer globalisert verden – hvorfor henger det norske arbeidsmarkedet så langt etter?

 

Innlegget ble først publisert i VG.