(KarriereStart.no):

Du sitter og skriver på en rapport idet en sms du må svare på i løpet av dagen tikker inn på mobilen. To mail plinger inn i mailboksen, den ene med link til et YouTubeklipp du blir nysgjerrig på. Det tar tid å få lastet klippet, og når det er klart må du først slå av lyden på bakgrunnsstøyen fra Spotify, og Spotify befinner seg bak åtte åpne vinduer på skjermen. Når YouTube er gjort, er du klar for å skrive på rapporten igjen. Det har gått ti minutter siden sms’en plinget inn. Pc’en spør om du vil oppgradere et av programmene du bruker, og så ringer …

 

Nevropsykolog, doktor i nevrobiologi og en av verdens ledende forskere innen anvendt nevrovitenskap Thomas Zoëga Ramsøy forteller at fenomenet er velkjent. Du tror faktisk at du blir mer effektiv når du har flere baller i luften, men sannheten er dessverre at du blir bedre til å la deg distrahere. Metoden du bruker for å sløve din egen hjerne kalles multitasking på passe godt norsk.

 

Et tappert forsøk

– Multitasking er et samlebegrep, og det brukes om evnen til å beherske flere funksjoner samtidig. I virkeligheten er det et tappert forsøk på å beherske en stadig økende strøm av informasjon via digitale verktøy og kanaler. Du tror det hjelper deg til å bli mer effektiv, men det bidrar til det vi kaller stress. Hjernen din klarer rett og slett ikke den utfordringen den blir utsatt for, og konsekvensen er at du blir dårligere til å konsentrere deg, dårligere til å huske ting, og dårligere til å skjelne mellom relevant og ikke-relevant informasjon. Det verste av alt er kanskje at du blir dårligere til det du tror du er god på, nemlig å skifte kjapt og effektivt mellom flere ulike oppgaver, sier Ramsøy.

 

Les også: Seks effektive tips til hvordan du får mer energi på jobben

 

Utfordrer selskaper

Hjerneforskeren har sine ord i behold. Det finnes nok av studier som kan bekrefte det han påstår, og stadig flere bedrifter tar hensyn til den brutale sannheten: Ekte oppmerksomhet kan ikke være delt. Nordmannen Thomas Z. Ramsøy har bodd i Danmark i mange år, og er gründer og direktør for selskapet Neurons Inc som bruker resultater fra hjerneforskning i ulike prosesser og workshops for selskaper og organisasjoner over hele verden.

 

Neurons Inc ble startet i 2013, og er en spinoff-effekt fra forskningsmiljøer ved Handelshøyskolen og Universitetssykehuset i København. Selskapet har kontor og 20 ansatte i København, og filialer i Seattle, Bombay, Guatemala og Silicon Valley.

 

– Vi har flere studier som viser at jo mer folk multitasker, desto dårligere blir de til det. De som multitasker lite, skårer best på multitasktester, fordi de er flinkere til å fokusere på én og én oppgave. Som om ikke dette er nok, viser studier at den som multitasker mye, har overdreven tro på sine egne effektive evner, men sannheten er at de multitasker fordi de er mindre flinke til å stenge ulike forstyrrelser ute. Konsekvensen er at effektiviteten stuper, de blir rett og slett dummere og gjør stadig flere feil. Hjernen vår er nemlig bygget på en måte som gjør den best egnet til å løse kun én oppgave om gangen, sier Ramsøy.

 

Stjeler mentale krefter

Multitasking preger atferden vår, ikke minst måten vi kommuniserer på, ifølge Ramsøy. Heftig bruk av digitale medier stjeler rett og slett våre mentale krefter, og dette fører til at vi snakker sammen på en annen, mer rastløs og upersonlig måte enn når vi møtes fysisk. Vi merker det på kroppen også. Pulsen øker, håndflatene blir svette, pupillene utvider seg og fordøyelsen blir tregere. Tester der personer blir bedt om å gjøre to-tre enkle oppgaver samtidig, viser at hjernen kan tåle en forsiktig økende multibelastning til å begynne med, men til slutt kollapser hele prosessen, og det kan ofte føre til at du begynne på nytt med de aktuelle oppgavene.

 

Fysiske konsekvenser

– En strøm av stresshormoner og adrenalin er kroppens fysiske reaksjon når hjernen må sjonglere flere oppgaver samtidig. Du kommer inn i en vond sirkel, må bruke mer tid på å utføre hver oppgave, og det fører igjen til enda mer multitasking for å prøve å hente deg inn igjen.

 

Lyst på jobb innen rekruttering og HR? Les mer om arbeidsgivere og finn ledige stillinger her

 

Resultatet er en stressende arbeidsdag, og for noen kanskje verre: De pådrar seg en tilstand som likner på ADD, en oppmerksomhetsforstyrrelse i familie med ADHD. De knekker lettere sammen, og mister følelsen av å mestre. Dette påvirker også følelseslivet, folk med ADD får problemer med å delta sosialt og blir mer aggressive, ifølge Thomas Z. Ramsøy.

 

Må tvinges til endring

Hyppig switching mellom ulike kanaler krever mye energi, og når hjernen (som er 2 prosent av kroppsvekten) bruker 20 prosent av kroppens energibudsjett, går den fort i dvale. Et opplagt råd er å skru kanaler av og tempo ned, og fokusere på én ting om gangen. Ekspertene kaller dette Deep Work, og du må tvinge deg til å gjøre det. Du vet nemlig ikke ordet av det før du multitasker både på jobben og hjemme, det skjer av seg selv. De digitale tidstyvene er innstilt på å forstyrre deg, og det er ingen vanntett vegg mellom informasjonsstrømmene.

 

Kreativitet og endring

– For mange føles det helt feil å stenge kanaler ute, men vi vet at fordypelse, eller Deep Work, gir muligheten for en helt annen effektivitet. Du blir mer kreativ fordi du da lettere ser nye sammenhenger på tvers av konteksten du er i. Oppgavene får en annen mening, som du går glipp av når du surfer på overflaten. Dette er også verdifullt når ledere skal få ansatte til å forandre atferd. Å tenke nytt krever ro og tilstedeværelse, men hvis folk hele tiden fyker frem og tilbake på autopilot er det umulig. Og grunnen til at vi ofte fortsetter å surfe på overflaten, er som sagt at det er smertefullt å endre vaner.

 

Mobilens stressfunksjon

Mobilen er en typisk kilde til stress, og Ramsøy kan vise til studier der mobilens evne til å forstyrre ble testet på personer i Tyskland og Indonesia. Begge gruppene fikk i oppgave å laste ned en film, men de visste ikke at innlastingen var forsinket med noen få sekunder med vilje. Stressnivået økte sterkt i begge gruppene, og skapte det samme følelsesmessig utbruddet som en skummel scene i en skrekkfilm. Tyskerne ble litt fortere stresset og gav opp nedlastingen tidligere. Det er også verdt å merke seg at graden av nytelse i forhold til det de skulle se, falt atskillig.

 

Les også: Slik du jobber du effektivt med hjemmekontor

 

Personlig og strategisk plan

– I en bedrift handler dette om å gjøre forandringer både på personlig og strategisk nivå. Begge nivåer henger nøye sammen, og det er viktig at man på et overordnet plan gjør seg noen tanker om hvordan teknologien skal brukes. Så er det selvsagt opptil den enkelte å gjøre avtale med seg selv om friperioder med muligheten for det vi kaller Deep Work. Du må rett og slett klassifisere oppgaver, slukke kanaler og fortelle deg selv at du verdsetter valget, i første omgang kanskje en halvtime om gangen. Det dreier seg rett og slett om å skape aksept for at det er ok å gå glipp av noe. Interne målinger har vist at stressnivået faller og antall gode ideer stiger i bedrifter som kjører sånne prosesser, forklarer hjerneforsker Thomas Z. Ramsøy.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger