(KarriereStart.no):

Hendene er klamme og hjertet hamrer, i det tunnelsynet snevrer inn. Alle øyne er på deg. Munnen er tørr og hånden skjelver, men du har ikke noe valg. Du må presentere jævelskapen.

– For mange år siden kunne jeg grue jeg meg så mye at jeg spydde, har Anne Grosvold uttalt til Se og Hør, om hvordan hun hadde det før hun skulle på lufta.

Kanskje er det ikke alle som spyr av pre-spotlightnerver, men amerikanske undersøkelser viser at 20 prosent av befolkningen nervøse for å snakke foran grupper eller forsamlinger. Med den norske jantelovskulturen, er det er ingen grunn til å tro at vi er mer frempå her. 

 

Alarmsystemet slår inn

Sunniva Harmens er studentrådgiver ved studenthelsetjenesten, og leder hvert semester et fullbooket kurs i å ta ordet i forsamlinger. Hun forteller at mange bruker uhensiktsmessig mye tid på å grue seg. Det kan gå hardt utover både konsentrasjonen og deltagelse i undervisningen. For ikke å snakke om at det er veldig ubehagelig å grue seg.

Den økede pulsen, hukommelsestapet, de røde kinnene, alt sammen er det forårsaket av at kroppen setter i gang en alarmreaksjon designet for å forsvare seg mot en fare. Men hvilken fare?

– Det er frykten for at andre skal vurdere deg negativt, være kritisk til deg, og at du skal drite deg ut rett og slett, forteller hun.

– Noe av nervøsiteten er jo med på å skjerpe deg. Men det er frykten i den nervøsiteten som vi må jobbe for at ikke skal få dominere.


 

Redd for at nervøsiteten skal synes

For mange er den største frykten ikke om det de sier er feil, men om det skal synes at de er nervøse. Det er en "angst for angsten," så å si.

– Det er veldig vanlig at man tror det vises utenpå at hjertet banker og at det bare er det vi ser. "Vi hører ikke hva du sier, vi ser bare at du er nervøs," forklarer Harmens.

Mange av deltakerne på Ta ordet-kurs er derfor overrasket over at de ikke ser nervøsiteten på hverandre, eller at de tolker de røde kinnene som engasjement heller enn nervøsitet.


Viktig å bryte mønsteret

En ting vi mennesker er gode til, er å unngå ting som gir oss ubehag. Hvis vi er redde for å drite oss ut foran en forsamling, så unngår vi slike situasjoner. Problemet med dette er at frykten dermed vokser seg større og at vi kan komme til å velge vekk hele karrierer eller utdannelser som vi egentlig godt kunne tenkt oss.

– Det er en treningssak å formulere seg godt foran noen, og du må gi deg selv sjansen for å feile på det, for å bli god, forteller psykolog Victoria Stewart.
 
– Det kan være godt å øve seg i å drite seg ut. Så kan man ta det på forskjellige måter. Noen blir sure eller flaue. Men man kan også ta det mer med et smil og gi seg selv litt spillerom. Det sitter jo veldig i hodet hvordan man vil ta det, sier psykologen.

Sunniva Harmens, som har holdt Ta-ordetkurs i snart 6 år nå, forsikrer om at man kan lære seg å håndtere nervøsiteten på en bedre måte. Nøkkelen her er øvelse.

– Jeg tror ikke man kan fjerne nervøsiteten helt, men jeg tror man kan dempe den betraktelig ved å ufarliggjøre den, og det handler halvparten om å bli fortrolig med den, og med din måte å reagere på nervøsitet på, sier Harmens.

LES OGSÅ: Hvordan gi konstruktiv kritikk til en kollega

Råd for å dempe frykt for å tale i forsamlinger:

  • Benytt sjanser til å øve deg!
  • Vit at det er helt naturlig at kroppen setter i gang de kroppslige reaksjonene, og at angst avtar helt av seg selv, ofte innen 10-15 minutter.
  • Vær snill mot deg selv: gi deg selv lov til ikke å gjøre alt perfekt.
  • Involver gjerne publikum til interaksjon.
  • Det er ikke så synlig som du tror at du er nervøs. Og det gjør heller ikke noe at det synes litt.  
  • Fokuser på temaet ditt, og ikke det som foregår inni kroppen din.
  • Husk å puste helt inn. Hold pusten litt, og pust rolig ut.
  • Stå behagelig. Senk skuldrene. Spenn av.
  • Ha øyenkontakt med publikum: det er ikke bare de som ser på deg, det er også deg som ser på dem.

 

Klikk her for åsøke blant tusenvis av ledige stillinger