Hverdagsapper -Har vi et valg om å bruke dem eller ikke?
Gjennom studiet Bachelor i Kreativ Markedskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania ble det etter mye frem og tilbake bestemt at jeg skulle jobbe sammen med en partner. Sammen med han fant vi ut at våre kontraster samspilte og vi fikk leke oss med temaet "Hverdagsapper", et tema som dekker veldig mye! Med en kompleks tema ble det etterhvert avgrenset til å finne ut hvordan forbrukerne i Bergen reagerer på organisasjoners nye kommunikasjonsverkøy i form av apper. Og hvorvidt de følte seg presset til å bruke disse appene, og om de følte de i det hele tatt fikk alternativer til appene. Apper er generelt veldig spennende, og spesielt med tanke på mulighetene appene gir. En gjennomgående prosess startet derfor med geografisk avgrense hvilken apper som skulle undersøkes til Norge med norsk oppbrinnelse, dermed ble det avgrenset til apper som kommer fra allerede etablerte organisasjoner. Les mer
Skriftlig kommunikasjon
Kommunikasjon
Informasjonsarbeid
Kommunikasjonsdesign
Markedsføring
Digital markedsføring
Markedsanalyse
Visuell kommunikasjon
Sammendrag
Denne bacheloroppgaven tar for seg temaet hverdagsapper som er blitt mer vanlig på den raskt voksende kommunikasjonsplattformen apper for digitale enheter. Med hverdagsapper mener vi apper som gir fordeler til forbrukere og som brukes av mange. Disse appene er stadig diskutert i media, og flere store aktører fra ulike bransjer i Norge har lansert sine egne apper for å heve seg i markedet. Blant annet med lanseringen til Vipps av DnB, Æ av Rema 1000 og Skyss-appen hos kollektivtransport firmaet Skyss i Bergen. Det viser at flere organisasjoner i flere bransjer velger å entre appmarkedet som kommunikasjonsplattform ut til sine forbrukere, og på bakgrunn av dette er oppgaven bygget på følgende problemstilling: Til hvilken grad er utbredelsen av hverdagsapper i flere bransjer med på å presse forbrukerne i Bergen til å bli mer digitale? For å eksplorere problemstillingen ble det viktig med gode litterære forankringer og teorier, hovedsakelig for å utarbeide gode spørsmål og for å kunne analysere svarene man samlet inn og komme til en konklusjon. De viktigste punktene å gå i dybden på er markedsføring, digital identitet og markedskommunikasjon, også med hver sine underpunkter som opplyser teorier som er aktuell for forståelse av app hos både forbrukerperspektiv og organisasjoner sitt perspektiv. Selv om våre funn sannsynligvis ikke kun gjelder for innbyggere i Bergen, valgte vi å avgrense oppgaven geografisk da det er her vi hadde mulighet til å gjennomføre undersøkelser, mer om det i ​kapittel 2. Teoretisk rammeverk​. Det ble gjennomført en valgfri online spørreundersøkelse i tillegg til tre grupper brukere for dybdeintervju som fikk beskjed om å bruke apper i kategoriene: bank-app, transport-app og dagligvare-app. Gjennomføringen ble deretter triangulert og sammenlignet for å se om svarene samkjørte og om det var vesentlige områder som skilte seg ut i form av følelsen av tvang - i skillet mellom sosial tvang (venner/familie som krevde at løsningene ble brukt) og markedstvang (bedrifter ga ingen andre alternativer) og er bedre utdypt i ​kapittel 3. Det som var interessant var at “tvang” var et ord som i dybdeintervjuene ble hyppig nevnt uten oppfordring fra intervjuerne. Apper blir omtalt som “skjult tvang” fra organisasjonens side for å samle inn kundeinformasjon i bytte mot rabatter/tilbud og mangel på substitutter som kundekort og rabattkoder på papir, men samtidig en nødvendighet for vår moderne tid. Dette samspiller med det som ble svart i spørreundersøkelsen hvor flere som hadde krysset av rabatter/tilbud også krysset av på de alternativene som handlet om tvang, men samtidig viste det seg at de som følte tvang også brukte flere av løsningene for banktjenester, dagligvarehandel og kollektivtransport - men her var det uvisst om det var på grunn av manglende substitutter. Den fulle analysen og resultat ligger tilgjengelig i ​kapittel 4. Analyse og resultat. Konklusjonen er derfor at innbyggerne i Bergen føler et press til å bli mer digitale, men opplever det som et nødvendig press da den digitale utviklingen har kommet så langt. Flerparten er også positiv til at bedrifter oppretter apper som samler inn kundeinformasjon som forbrukerne kan bruke i bytte mot rabatter/tilbud/fordeler. Både i våre kvantitative og kvalitative undersøkelser sørget vi for å ha et bredt aldersspekter i respondenter slik at f. eks de eldre ikke ble underrepresentert. Men til tross for dette fikk vi inn få svar på at “ting var bedre før”. Når det gjelder de eldre så er det ikke nødvendigvis viljen det står på, det er heller kunnskapen. Derfor er det konkludert med i oppgaven at flere organisasjoner burde ta i bruk app som et kommunikasjonsverktøy - men det må gjøres riktig, og være brukervennlig. For å illustrere funnene ble den offentlige etaten NAV valgt ut til å vise til hvordan lansere og kommunisere via app, valget baserer seg på svar som kom inn i spørreundersøkelsen. Det blir derfor presentert en fiktiv kommunikasjonsstrategi i ​kapittel 5. Praktisk tiltak​.
Markedsundersøkelse
Markedsundersøkelsen for oppgaven foregår i to deler som ble sammenlignet for å sjekke troverdigheten av svarene som kom inn. DEL 1: Online Markedsundersøkelse Undersøkelsen som hadde fem faser (1) introduksjon og informasjon om undersøkelsen, hvor deltagerene kunne delta i en valgfri konkurranse hvor de kunne vinne to flaxlodd. (2) Demografiske faktorer som deltagerene krysset av for å kartlegge alder, utdanning, kjønn, lønn, bosted. (3) Generelle introduksjonsspørsmål om deres forhold til handel, banktjenester og transport. (4) Hovedspørsmål direkte knytt til bruk av apper, og (5) avsluttningsspørsmål for å summere svar og takke for deltagelsen. Programmer: Google Forms og bearbeidet i Google Sheets Illustrasjon av undersøkelsen ved bildevedlegg. DEL 2: Fokusgrupper /dybdeintervju Det ble aktivert 3(4) hovedgrupper basert på SSB sine tall over hvem befolkningen i Bergen er med fire representanter fra hver gruppe som over en tidsperiode på en månede skulle laste ned og bruke noen apper for å se hva det følte om dem. Deretter ble hver deltager invitert til intervju hvor det var et mindre forventet frafall så det ente med to intervju i hver gruppe, hver for seg for å unngå opinionsledere og etterdiltere. Dette var for å fange opp de meningene hver deltagere hadde om apper og deres forhold til bruk av app. Resultatene ble deretter analysert hver for seg før de endelige resultatet ble vurdert. Konklusjonen var som følger at innbyggerne i Bergen ikke følte et stort press til å bli mer digitale. Verktøy: Lydopptak, notat.
Praktisk nytteverdi av resultat
For å illustrere hvordan deltagerene reagerer på apper i form av at de føler det er et nødvendig verktøy ble det vurdert hvilken bransje som mangler denne type verktøy og hvilken organisasjon deretter som ville hatt nytteverdi av å innføre en app. Bransje: Helsetjenesten (gjelder alle målgrupper) Organisasjon: NAV Skisse av appen ble utarbeidet over hvordan vi tenkte en app kunne være mest hensynsfull å utarbeides for de brukerne som har behov. Da NAV fikk ny profil i 2014 utarbeidet av BEKK ble det samtidig logisk at de også kom med en app over den sentrale løsningen "Mitt Nav" som alle har tilgang til via hjemmesiden ved bruk av innloggingsfunksjoner som BankID. Inspirasjonen til "Mitt NAV-app" ble hentet fra Vipps av DnB med tanke på sikker innlogging og enkelt oppsett, hvor illustrasjoner bruk på hjemmesiden (utviklet av BEKK) ble gjennbrukt i appen for å skape en rød tråd til eksisterende kommunikasjonsplattform. Hovedfokuset i den praktiske delen er hvordan man kan lansere og kommunisere at appen er ute, derfor ble det utarbeidet en kommunikasjonsplan og kampanje annonser, plakater og budsjett for prosjektet.
Illustrasjonsbilder hentet fra oppgaven
Dokumenter
Bacheloroppgaven filstørrelse: 6,7 MB
Likte du dette prosjektet?

Andre prosjekter av Aina Elise Fagereng

Likte du dette prosjektet?
Aina Elise Fagereng
Markedskonsulent, Bjørnafjorden
Jobber kontinuerlig med prosjektet mitt Fagereng Consulting -et ENK som har som formål å gi meg innsikt i nyetablering, kommunikasjon og markedsføring slik at jeg over tid kan skrive en masteroppgave hvor jeg fordyper meg i emnet markedsføring.
Vis profil
Aktuelle Arbeidssteder
Som ENK så er jeg fleksibel og kan jobbe fra hjemmekontor eller tilvist plass ved organisasjon. Har mulighet til å reise for jobb i kortere perioder andre plasser i Norge.