(KarriereStart.no):

Glem pugginga. Hele skolegangen blir vi fortalt at det er viktig med gode karakterer. Men over 85 år med studier av jobbprestasjoner og hvilke faktorer som er gode til å forutsi dem, viser at det er helt andre ting enn karakterene dine som bestemmer hvordan du vil lykkes i arbeidslivet. Karakterene du får på skolen forklarer kun ni prosent av hvor godt du vil løse arbeidsoppgavene dine - samme hva du driver med.


Intelligens forklarer derimot hele 25 prosent, og er dermed den enkeltstående faktoren som best forutsier hvor mye du vil produsere, hvorvidt du vil bli forfremmet, få lønnsforhøyelser og bli vurdert positivt av sjefen.

 
– Det å være sterkere til å se sammenhenger, løse problemer som oppstår, og lære å utvikle seg, er mye viktigere enn hvor god du er til å jobbe jevnt og trutt for å få gode karakterer. For hvor skal du få den tiden fra i arbeidslivet?, spør Rudi Myrvang, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, og administrerende direktør i Cut-e Nordic.


 

Skolen belønner feil atferd

Fakta om intelligens

Intelligens er grovt sagt din evne til å se sammenhenger, tenke analytisk og abstrakt, og til å løse problemer.

 

IQ er et spesifikt mål for intelligens som uttrykkes med en tallverdi, ut fra hvordan du skårer i forhold til andre på din alder. Uansett hvor gammel du er, vil gjennomsnittet for din alder være 100. 50 prosent av befolkningen har en IQ mellom 90 og 110. Hor du en IQ over 130, ligger du rimelig godt an.

 

Høyere intelligens er ikke bare knyttet til å være bedre i jobben, men også til alskens herligheter i livet, som bedre helse, høyere inntekt, større tilfredshet med livet og mindre psykiske plager.

 

To karer som heter Schmidt og Hunter har oppsummert 85 års forskning i artikkelen «The validity and utility of selection methods in personnel psychology: Practical and theoretical implications of 85 years of research findings», publisert i Psychological Bulletin.

En svensk doktoravhandling om elever i videregående skole bekreftet nylig at du kan få gode karakterer uten å være den aller skarpeste kniven i skuffen - hvis du bare er redd nok for å stryke, og dermed ni-pugger stoffet så du kan gulpe det opp igjen senere på eksamen.
 
– Skolen belønner en atferd som ikke er gunstig i en jobbsammenheng. Karakterer sier ingenting om hvor god du vil være til alle de andre sidene ved jobben din enn de rent faglige, men det gjør intelligens, sier psykologspesialisten.
 
Han mener at karakterene på høyere utdanninger i prinsippet er like lette å lure med pugging som karakterene på videregående skole.
 
– Dels ser man jo at de som gjør det aller best ikke engang har særlig mye utdannelse. Bare ta Kjell Inge Røkke. Han har kun fullført ungdomsskolen, men har klart seg godt med å spille kortene sine riktig og ta sjanser, sier Myrvang. 


 

LES OGSÅ: De inkompetente har overdreven tro på sine egne evner

 

Alle arbeidsgivere burde måle intelligens  

Bruk av intelligenstesting i rekrutteringsøyemed brer seg mer og mer, særlig i finansverdenen og i forskjellige trainee-programmer. cut-e anbefaler alle arbeidsgivere å kaste seg inn i kampen om intelligensen.

Rudi Myrvalg anbefaler å bruke intelligenstester i ansettelsesprosessen. 


– Når man ansetter bør man jo være opptatt av hva som faktisk predikerer jobbsuksess. Og når man vet at evnenivå er den informasjonsbiten som sier mest om jobbsuksess og evne til å utvikle seg, da bør man ta med det i vurderingen, sier Myrvang.

  
Han understreker samtidig at intelligenstesting ikke kan stå alene, men at det er uklokt å ikke ha det med som en del av vurderingen.

Andre faktorer som spiller inn på jobbprestasjoner er hvor strukturert man er, om man har høy integritet, og om man innehar den spesifikke kompetansen som kreves i jobben. Det er for eksempel en god ide å være god på teknikk hvis man skal være elektriker, eller god til å prate for seg hvis man skal være politiker. 

 

LES OGSÅ: Derfor bør du ansette overkvalifiserte søkere

 

Politihøgskolen har tatt konsekvensen

På Politihøgskolen står psykolog Sarah Abraham i spissen for et prosjekt som i mai 2012, endret måten de vurderer kandidater på. Der de tidligere brukte et ustrukturert intervju på 20 minutter til å vurdere søkernes "personlige egnethet", har de nå over to timers standardisert testing av kandidatene, hvor intelligensen er én av evnene som får kjørt seg.

Psykolog Sarah Abraham mener metodene som brukes på Politihøyskolen er effektive for å finne gode kandidater til politiyrket. 

FOTO: Presse

 
– Det med karakterer og poengsum fra videregående er ikke endret. Men nå har vi en måte å si noe om hvor kandidatene er nå, og ikke bare hvordan de var på videregående skole, sier Abraham.
 
Hun mener også at karakterer kan virke urettferdige overfor søkere med etnisk minoritetsbakgrunn - en gruppe de er veldig interessert i å ha på Politihøgskolen.
 
Begrepet "Personlig egnethet" rommer de egenskapene politiet har vurdert som viktige for å være god i jobben som politi. Og dette strekker seg langt utover hvor god du var i det faglige på videregående, og langt inn i det kognitive og personlighetsmessige. I tillegg til prisverdige egenskaper som "åpenhet og inkludering" og "integritet", vurderes også "analytiske evner", og det er der intelligenstestingen kommer inn i bildet.

– Om kandidatene vi finner er bedre, vil vise seg i en mer langsiktig valideringsprosess. Det vi vet, er at metodene vi bruker nå er metoder som er gode til å forutsi både studier og jobbsituasjonen, sier Abraham. 


 

LES OGSÅ: De vanligste årsakene til feilansettelser

 

Sjefer ikke smartest

Hvis de mest intelligente gjør det best på jobben, er det nærliggende å tenke at de aller smarteste blir sjefer. Men sånn funker det ikke. Bare ta George W. Bush.
 
– Det var jo situasjoner hvor han måtte ta beslutninger på egenhånd, som ikke gikk så bra. Da han satt og leste høyt for en skoleklasse for eksempel, og fikk vite at USA var under angrep og ikke helt visste hva han skulle gjøre, smiler Rudi Myrvang.
 
Selv om en sjef burde være smart nok til å beholde de ansattes respekt, er ikke intelligens den viktigste egenskapen for ledere. Det er langt viktigere å ha intelligente rådgivere, å kunne lede, motivere, følge opp og kommunisere.
 
Og så hjelper det visst at pappaen din har tråkka opp stien for deg.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger