(KarriereStart.no):

"Uvitenhet avler oftere selvtillit enn hva kunnskap gjør," sa Charles Darwin innsiktsfullt for over hundre år siden.

Det er nå godt over et tiår siden dette ble bekreftet av en serie studier i USA. De minst kompetente vurderer konsekvent seg selv langt bedre enn hva de er, mens de mest kompetente vurderer seg selv dårligere enn realiteten tilsier.

 

På tross av at to personer ligger milevidt fra hverandre hva angår reell kompetanse, kan deres selvbedømmelser dermed ligge nokså på linje. Det heter "Dunning-Kruger"-effekten. Etter Dunning og Kruger. To forskere som ikke går av veien for å innrømme at de også har sine tvil om hvorvidt deres forskningsresultater ikke kunne vært enda bedre. (Les: "Ergo er vi toppkompetente").

Graf fra Dunning og Krugers undersøkelse

 

- Når man har veldig mye kunnskap om noe, blir man veldig bevisst på alt det man ikke kan. Man kjenner til sine egne begrensninger på en helt annen måte enn noen som ikke har den kunnskapen, forklarer psykolog med doktorgrad Magnus Odéen, ved cut-e Nordic.

 

De mest kompetente har dessuten en tendens til å tro at hvis en oppgave er lett for dem, så må den være lett for alle andre også, hvilket bidrar til at de nedvurderer seg selv i forhold til gruppa.

 

Motsatt vil de minst kompetente ikke bare mangle kompetansen, men også evnen til å vurdere hva som utgjør høy kompetanse innen det gitte området, i alt fra bilkjøring til logisk tenkning.

 

- De som har mindre bakgrunn innenfor et område, og mindre utdannelse, vurderer seg selv som mye sterkere, for de har ikke den samme forståelsen av hvor de egentlig ligger i en større sammenheng, forklarer Odéen.

 

Undersøkelsene til de to amerikanske forskerne viser for eksempel, at en person som er blant de 12 % dårligste innen logisk tenkning, typisk vurderer seg selv som godt over gjennomsnittet dyktig. Innsiktsfullt.

 

SE VIDEO: - Vi må ta godt vare på norske talenter

 

Underselger seg på jobbintervjuer

FØRSTEINNTRYKK BESTÅR: Magnus Odéen,
psykolog med doktorgrad ved cut-e Nordic mener
arbeidsgivere ofte bruker en metodikk som ubevisst går
ut på å bekrefte førsteinntrykket sitt. 

Det at de mest kompetente er ydmyke, og de inkompetente tror de er gode, er ikke bare en kuriositet. I en jobbsøkersammenheng blir kandidater ofte vurdert på deres evne til å formidle deres kompetanser. Dunning-Kruger-effekten kan dermed føre til at arbeidsgivere feilbedømmer kandidater.

 

- Når man har mye kunnskap, kommer man sjeldent med enkle svar, og man kan derfor virke usikker. Og en svak arbeidsgiver som ikke har forståelse for dette, vil jo da vurdere deg som svak, sier Odéen.

 

- Er du relativt inkompetent, men velartikulert, så er jo faren det at du har veldig stor tro på deg selv og du er flink til å få det frem, og at dette kan bli tatt for god fisk, sier spesialist i organisasjonspsykologi og administrerende direktør i cut-e Nordic, Rudi Myrvang.

 

LES OGSÅ: Dette er de vanligste årsakene til feilansettelser

 

Arbeidsgivere er inkompetente uten å vite det

Organisasjonspsykologene hos cut-e Nordic mener derfor det er viktig at de som skal ansette ikke også har en overdreven tiltro til egen kompetanse som menneskekjenner.

 

- Arbeidsgivere bruker ofte en metodikk som ubevisst går ut på å bekrefte førsteinntrykket sitt. Hvis jeg oppfatter deg som litt usikker på egen kompetanse, så blir jeg som intervjuer kanskje litt mindre hyggelig mot deg, som igjen gjør at du blir mer usikker, forklarer Odéen.

 

Rudi Myrvang forteller at standardiserte metoder og tester er mye bedre til å forutsi hvordan en kandidat faktisk vil gjøre det i jobben, men de møtes ofte med skepsis.

 

- Tester blir sett på som veldig negative og farlige, og de holdes opp mot den ubevisste gullstandarden, "meg som menneskekjenner." Faktum er at vi alle er relativt dårlige menneskekjennere. Jeg kan se på deg om du er glad eller lei deg, men jeg kan ikke se på deg om du er ærlig eller kompetent. Men allikevel så bruker vi magefornemmelsen, for vi skjønner ikke at vi ikke kan det, sier Rudi Myrvang.

 

- Poenget er at du skal være forsiktig med å lytte til hva folk sier om egne kompetanser, advarer han.

 

LES OGSÅ: Derfor er referanser lite verdt

 

Kvinner underselger seg mest

Også kjønnsmessig er det en skjevhet mellom egne vurderinger og faktisk nivå. Det finnes selvfølgelig ydmyke menn og kvinner som er frempå, men som gruppe vurderer menn seg som sterkere enn det kvinner gjør. Dette på tross av at forskning viser at kvinner og menn reelt sett er like sterke, for eksempel når det gjelder kognitive evner.

KLATRER RASKERE: Rudi Myrvang,
psykologspesialist og administrerende direktør i
cut-e Noric, forteller at selvsikre personer ofte klatrer
fortere i hierarkiet. 

 

- Hvis man bare lytter til mannlige og kvinnelige søkere sine selvbeskrivelser, tror man at menn er smartere, men i realiteten diskriminerer man da kvinner, forteller Magnus Odéen.

 

- Menn er som gruppe rett og slett mer brautende, tar mer plass og er mer selvsikre. Og da vurderes de til å være sterkere. Og det er urettferdig i forhold til de mer tilbakeholdne, sier Rudi Myrvang.

 

En effekt dette kan ha, er ujevn fordeling av menn og kvinner i høyere stillinger. I 2011 viste Grant Thornton International Business Report at kvinner globalt stadig kun holder 20 prosent av jobbene i øverste ledelse. I G7 landene, er dette tallet 16 prosent, hvorimot kjønnskvoterings-Norge har nær dobbelt av dette.

 

- Selvsikre personer klatrer fortere i hierarkiet. Så det hjelper jo å ha tro på seg selv. Det påvirker hvordan du blir oppfattet, sier psykologspesialist Rudi Myrvang.

 

Det kan dermed virke som at man kan komme langt på pur selvtillit, og at dette i seg selv dermed kan være nok for å lykkes i en jobb. Men det er i følge ekspertene ikke riktig.

 

- Det blir som en kanon uten kule, men bare krutt. Du må ha noe å bakke opp selvtilliten med, sier Myrvang.

 

SE VIDEO: Slik takler du jyplinger og veteraner på jobben

 

Ekspertenes råd for å få frem din kompetanse

  • Hvis du er den jobbsøkeren som kommer inn og er veldig kompetent, men litt usikker på deg selv, så tenk igjennom konkrete situasjoner hvor du har vist den kompetansen arbeidsgiveren ønsker å få frem.
  • Ta deg selv litt i nakken og forstå deg selv i den konteksten du søker jobb! Selv om du kanskje i en internasjonal forskersammenheng er svak, så kan du være sterk i den sammenhengen du søker jobb.
  • Hvis du har vært lenge i universitetsmiljøet, så vet du ikke helt hvilken verdi du har i en næringslivssetting. Du må tørre å skryte litt av deg selv!
  • Lær av bemanningsbyråene: Noe av det som gjør at de har god suksess, er at de kan ta beskrivelsene av kandidatene og omformulere det til noe som da viser frem den kompetansen personen faktisk sitter på. Kanskje særlig for kandidater som er veldig dyktige, men som ikke er særlig flinke til å vise det. Hvis man får til det, og får synliggjort de kompetansene man har, så er det en god ting. Ulempen er jo at man allikevel kan havne bak de som er mindre dyktige, men som er veldig flinke til å selge inn seg selv.

 

LES OGSÅ: HF-er! Duger du til noe? 

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger