«Varsler om ny oljekrise» og «Er forberedt på tøffere jul». For et par år tilbake var det lite optimisme å spore i overskrifter om norsk olje- og gassindustri.

Men samtidig som kommentatorer og journalister skrev om nedgangstider, brettet andre opp ermene.I bølgedalen skapte ingeniører både ny teknologi, og nye muligheter.

Ifølge Torbjørn Bøe, leder for Siemens Stavanger, ble den konservative oljebransjen tvunget til å tenke nytt.

– Etter noen vanskelige år for oljebransjen, opplever vi nå at flere kunder ser etter nye måter å arbeide på der vi blir utfordret til å sette sammen helt nye løsninger som kutter kundenes kostnader, sier Bøe.
Bøe tror integrert partnerskap og digitale løsninger er veien å gå for oljebransjen i årene fremover. Nå ser han etter flere kollegaer med digital kompetanse.
– Vi har har begynt å ansette igjen og ser stadig etter nye folk som kan løfte den digitale utviklingen videre, sier Bøe.Plattformens hjerneMannen som får æren for å ha sparket i gang digitalsatsingen, er porteføljeleder Torstein Dalen. Nå står han i et stort rom, og det suser jevnt fra datamaskinene som er plassert tett rundt om i rommet. Røde, gule, grønne og blå ledninger snirkler seg ut av maskinene, opp etter veggene og langs taket.
– Dette er automasjonsanlegget, hjernen til plattformene. Den sender og mottar signaler fra hele anlegget ute til havs. Den styrer motorer, ventiler – alt mulig. Skjer det noe uønsket, så stoppes det aktuelle utstyret og vi blir varslet, sier Dalen. Han forklarer videre:
– Alt som eksisterer i pc-verdenen finnes her inne. Her styres alt fra sikkerhetskopier, tilganger og it-sikkerhet. Det er helt eksepsjonelt bra, og unikt for Siemens. Nå er Siemens i gang med å bygge opp et helt nytt datasenter, som kalles «TechHub», for samhandling mellom kunder og ingeniørene i Siemens.
– Det skal være enkelt å konfigurere ting på en kjapp måte, men det skal også være sikkert, raskt og åpent for «remote access» – tilgang fra alle lokasjoner. Jeg tror samling av data fra flere installasjoner er fremtiden.Siemens satser tungt på digitalisering og bruk av kunstig intelligens.
– Vi kan for eksempel bruke artificial intelligence og smarte algoritmer til å optimalisere driften til blant annet prosessanlegg, boreanlegg og elektrosystemer, sier Dalen.

Taktskifte

Siemens Stavanger-leder Torbjørn mener det er et større skifte på gang i olje- og gassindustrien. Offshorearbeideren er ikke lenger en mann i skitten kjeledress med skiftenøkkel. På sammen måte er ikke lenger en elektriker “bare en elektriker”. Roller, arbeidsoppgaver og kunnskap er tettere flettet sammen og mer overlappende. Dette endrer ikke bare måten plattformene drives på, men vil også endre selve arbeidsformen om bord.
– Personell på plattformer og transport av personell er den absolutt største kostnaden for oljeselskapene. Vi har blant annet hjulpet Aker BP med en løsning der Ivar Aasen-plattformen kan styres fra deres kontorer på Torget i Trondheim. Fremover går vi nok mer og mer i en retning mot ubemannede eller lavbemannede plattformer, sier Bøe.

Ingeniørene Eirik Harstad og Jostein Sand Kjellsen følger med på dataene som strømmer inn fra en plattform i Nordsjøen.Foto: DNXI

I et av rommene ved Siemens’ lokaler i Stavanger er en av veggene dekket av skjermer. Herfra kan ingeniørene følge «live» datainnsamling fra kundenes plattformer i Nordsjøen.

– Det du ser på skjermene her er data fra en av våre kunders plattformer vist i Siemens skyløsning for industrien, MindSphere, sier Eirik Harstad, senioringeniør ved Siemens Stavanger.

– Systemet kan samle flere hundretusen unike datapunkt inn i sanntid. Blant annet trykk, temperatur og gjennomstrømning, fortsetter Jostein Sand Kjellsen, teknisk sjef for digitalisering ved Siemens Stavanger.

Tidsreise

Den digitale fremstillingen av plattformen lar ingeniørene gå tilbake i tid til anleggets driftsstart, og se hvordan ulike scenarioer har påvirket driften gjennom årene. Men de kan også forutse mulige framtidsscenarioer, og finne ut av når og hvor behovet for vedlikehold vil oppstå – og unngå at hele plattformen går i svart.

– Når ting stopper offshore taper man penger med én gang. Millionene fosser ut i begge ender, sier Harstad.Med den nye teknologien kan ingeniørene minimere et potensielt skadeomfang.

– Vi kobler oss på med én gang, uansett hvor vi befinner oss. Dermed kan vi dra bedre nytte av hverandres kunnskap i samtid. Det høres kanskje litt banalt ut, men den tidskritiske linjen er blitt mye kortere fordi vi har bedre interaksjon, sier Harstad.

Men sannsynligheten for at noe skal gå galt er minimert med det nye systemet, forklarer Kjellsen. For nå kan ingeniørene identifisere sårbarheter og dermed forutse feil – mange måneder inn i fremtiden.

– Vi får ikke lenger et varsel om noe som må repareres i siste øyeblikk. For vi vet hva som kommer til å skje og derfor kan vi drive predikativt vedlikehold, sier Kjellsen.Ifølge ingeniøren står ikke arbeidsdagene stille i Stavanger.

– I de ti årene jeg har jobbet for Siemens, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har lært noe nytt hver eneste uke. Det skjer noe hele tiden. Man må følge med for å være på topp, sier Kjellsen.

Ute av boblen

Den nye arbeidsmetoden betyr både at Siemens får tilgang til kundens data, og kunden til Siemens data. Det krever at begge parter er sikre på at informasjonen blir behandlet på en forsvarlig måte.

– Siden våre systemer er integrert med kundenes systemer, krever det at vi alltid er på hugget når det gjelder IT-sikkerhet, sier Maria Aveledo.Hun er systemingeniør og jobber med IT-sikkerhet for Siemens. For Siemens er sikkerhet et satsingsområde, og Aveledo er spesialist på feltet.

– Når vi utveksler informasjon med eksterne partnere, oppstår det også flere potensielle punkter vi kan angripes fra, sier Aveledo.Én måte å gjøre dette på, sier Aveledo, er å la eksterne partnere prøve å «hacke» Siemens systemer, for så å rapportere til Siemens hvor de fant eventuelle svakheter.

– Vi vite hva hackere tenker, før hackerne har tenkt tanken selv, sier Aveledo.